Ullevåls ulykke

I dag kan Dagbladet fortelle at ambulansefolkene som lot Ali Farah ligge ikke angrer.

- Det får være grenser for hva vi skal finne oss i. Han virket ruset på stoff og de nektet å finne seg i at han hadde tisset på seg.

Dette skal de ha forklart under den interne granskingen som skal oversendes Helsetilsynet i Oslo.

Ali måtte ta seg til legevakten i en drosje. Han ligger fortsatt i koma og er ikke utenfor livsfare etter skadene han pådro seg da han ble slått ned. Ullevål er etter hvert kommet til at det ble gjort en feilvurdering da han ikke ble tatt med i ambulansen.

Vitner fortalte at han ikke ble underøkt tilstrekkelig og at ambulansefolkene kalte han både " tulling, svin og gris". Da var det ikke annet å vente at Ullevål ble anklaget for rasisme.

Hvis ambulansepersonellet faktisk holder fast på at de i hovedsak ikke har gjort noe kritikkverdig, viser det hvor vanskelig det er for ledelsen å takle en sak på en god måte på kort tid.

Ambulansefolkene forklarte seg til sine overordnede umiddelbart etter at kritikken mot dem ble fremsatt. Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss forsvarte ambulansepersonellet medisinske vurdering. Da ble skaden verre, selv om andre mellomledere tok selvkritikk på språkbruken.

Ledere vegrer seg mot å kritisere egne ansatte offentlig mer enn høyst nødvendig. Hovedregelen er at kritikken utad gjerne blir mildere enn det er grunnlag for. Den kan være hardere innad.

Men når en sak først er blitt offentlig, må den håndteres i samsvar med den dynamikken som er blitt skapt. De to mellomlederne forsto ikke at saken var så alvorlig at den krevde saftig selvkritikk.

Alle kan gjøre feil. Men når det som fremstår som temmelig åpenbare feil ikke blir beklaget, øker misnøyen. Da begynner en å tro at det er noe i systemet, rutinene og kulturen som er galt. Ledelsen ved Ullevål var i ferd med å miste troverdighet. Vondt gikk til verre i forrige uke. Da måtte direktøren, Tove Strand, avbryte ferien. Saken var da vokst til slike dimensjoner at helseminister Sylvia Brustad måtte engasjere seg.

Brustad har slått fast at det skal være nulltoleranse for rasisme i helsevesenet og staten og varsler tiltak for å sørge for at praksis også er i samsvar med det. Hun avventer en rapport om det som skjedde ved Ullevål. Dette holder nå Tove Strand i. I tillegg til at helsetilsynet gransker dette som en tilsynssak, er det engasjert et dansk firma som skal granske hele saken.

Tove Strand sa at Ullevål hadde vært for raske med å konkludere at det ikke er begått alvorlige feil. Videre fastslo hun at Ali-saken har skadet omdømmet til Ullevål universitetssykehus, og sa at hun forstår at folk reagerer sterkt.

- Jeg skjønner harmen og at folk blir opprørt. Det er helt på sin plass å reagere på en slik episode, sa Strand.Strands to mellomledere måtte tåle at deres sjef offentlig uttalte at de ikke hadde håndtert saken godt nok. Tove Strand er nok ulykkelig. Hun er et menneske som man vanskelig kan forestille seg kunne forlate noen som var slått ned. Hun har ord på seg fro å være samvittighetsfull, omsorgsfull og besjelet av et sterkt sosialt engasjement. Er det noe som plager henne, så er det påstanden om at det finnes rasistiske holdninger på "hennes Ullevål". Ullevål har da også under hennes ledelse satt det flerkulturelle samfunns utfordringer på dagsorden, nettopp for å hindre at forskjellsbehandling skal skje.Det avgjørende nå er hvordan Strand makter å møte den lederutfordringen det er å bygge opp igjen tillit, velge hvem hun skal tro på, kritisere dem som skal kritiseres og be om unnskyldning på en slik måte at folk forstår at hun mener alvor. Så langt ser det ut til at ambulansespesonellet har gått i selvforsvar og fått delvis støtte fra mellomlederne. Kritikken fra Strand kan bli hardere og få konsekvenser for noen. Men nå må hun vente til alle fakta og vurderinger er på bordet.