politikk

Alle ønsker mer diskusjon om Norge og EU, men få er villig til å gjøre det som garantert ville ha skapt debatt. Medlemskapsdebatten lar derfor vente på seg. Årsakene er både taktiske og saklige, skriver Aslak Bonde.

Vestlige land nærmer seg diskusjonene om hvordan vi skal forholde oss til Russland på lang sikt. Bør målet være et regimeskifte, eller skal vi godta fryste konfliktsoner i Ukraina? Skriver Aslak Bonde.

Den store valgundersøkelsen viser hvor galt det er å dele det politiske landskapet i to. Senterpartiets velgere er i stor grad borgerlige, og mange Høyre-velgere er grønne.

Nær fire av ti som stemte i de to siste stortingsvalgene, byttet parti. Det er historisk sett en høy andel, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Regjeringen ser ikke ut til å ha lært noe særlig av sin egen strømkrisehåndtering. Hadde den gjort det, ville den umiddelbart ha varslet reduksjon av drivstoffavgiftene, skriver Aslak Bonde.

Tysklands radikale politikkendringer den siste uken forandrer også EU. Når krigen også gjør energipolitikk om til sikkerhetspolitikk, er det trolig at debatten om EU-medlemskap dukker opp igjen, skriver Aslak Bonde.

Det er pussig at Frp og Rødt ikke er enda større på meningsmålingene nå. De har jo rett i at staten er styrtrik, og at vi har god råd til å gi alle borgere bedre kjøpekraft, skriver Aslak Bonde.

Etter måneder med krisehåndtering dukker viktige stridsspørsmål fra gamle dager opp igjen. Rødt åpner diskusjonene om skole og barnehage. Økonomien presser frem veidebatt.

Når partiene er uenige om regionenes grenser og eksistensberettigelse, er det fritt frem for byråkratene. De får lov til å stanse nesten alle forsøk på å gjøre fylkene mektigere, skriver Aslak Bonde.

SV har frem til nå klart seg bra som regjeringens støtteparti, men risikoen øker for at regjeringspartiene vil dra med seg SV nedover på meningsmålingene.