SV-skvisen blir tydeligere

Aslak Bonde analyserer norsk politikk for Dagens Perspektiv.

ANALYSE | Dette er virkelig støttepakkenes uke i Stortinget. Det er blitt forhandlet i tre ulike fagkomitéer om ulike støtteordninger for de som er rammet av smittevernstiltakene og ekstremt høye strømpriser.

De fleste av ordningene ble annonsert før jul, men de blir først vedtatt av Stortinget denne fredagen og førstkommende mandag.

Eneste støtteparti

Forhandlingene har utelukkende pågått mellom SV og regjeringspartiene. De andre opposisjonspartiene er blitt henvist til å skrive merknader og å fremme forslag som de vet ikke får flertall. Det var annerledes da den forrige regjeringen forhandlet frem korona-støttepakker i Stortinget.

Med unntak av at Frp var alene-partner den siste gangen, var den faste rutinen at det ble inngått brede forlik der alle opposisjonspartiene fikk gjennomslag for noen av sine hjertesaker. Støttepakkene ble på den måten både mer omfattende og mer kostbare enn regjeringen ønsket, men de ble i liten grad gjenstand for partipolitisk kritikk. Alle partiene var medansvarlige.

Forhåpentligvis er dette siste gang Stortinget kommer til å bevilge penger til de som har fått virksomheten sin mer eller mindre stanset av korona-tiltak. Strømpakker ser det imidlertid ut til at det kan komme flere av. Og det er i arbeidet med å avlaste verdig trengende for ekstraordinært høye strømutgifter at SV kan få problemer med sin rolle som eneste støtteparti for regjeringen.

Rett før jul forhandlet partiet frem betydelige bedringer av den første støtteordningen som regjeringen presenterte. SV kunne ta på seg æren for at partiet helt på egenhånd hadde presset regjeringen til å legge mer enn en milliard kroner ekstra inn i ordningen.

Forutsetningen for at SV skal lykkes med sin ansvarlighetslinje er at regjeringen ikke fortsetter å være så upopulær som den er nå

I tillegg ble regjeringen tvunget til å be nettselskapene om å utsette innføringen av den nye betalingsmodellen som skulle sikre at forbruket av strøm ble jevnere fordelt utover døgnet og måneden.

Dette var vel og bra – helt til det på nyåret var klart for absolutt alle partiene i Stortinget at kompensasjonen til strømkundene ikke ble bra nok. Regjeringen kom helt på egenhånd med forbedringer. SVs tøffe krav fra før jul var omgjort til noen ganske puslete greier.

Den strømpakken som ble forhandlet frem denne onsdagen er bedre, men på langt nær god nok for kritikerne i Rødt og Frp. De to ytterpartiene har nå fått med seg KrF på å kreve makspris på strøm. MdGs kritikk går i en annen retning, men er minst like rammende for SV.

Audun Lysbakkens folk klarte nemlig «bare» å få 100 millioner kroner til ENØK-tiltak. SVs og MdGs velgere er skjønt enige om at det aller beste strøm- og klimatiltaket er å få redusert det meget høye forbruket av strøm i norske hjem og hytter.

Frps Marius Arion Nilsen, som er en av partiets representanter i energi- og miljøkomitéen, fikk i starten av uken en oversikt fra olje og energiministeren over hvor gode strømtiltakene for privatpersoner nå er blitt. Den tok utgangspunkt i et hjem der det månedlige forbruket er på 2500 kWh-timer og kom til at støtteordningene reduserer de antatte utgiftene i januar, februar og mars med nesten 5000 kroner.

Med de mest oppdaterte anslagene på fremtidig strømpris er det beregnet at et slikt modellhjem skal betale 10 500 kroner for strømmen. Den statlige subsidieringen må trygt kunne kalles solid. Men den bidrar likevel ikke til at strømutgiftene blir så lave som forbrukerne har vent seg til. Oversikten fra departementet viser at den gjennomsnittlige prisen i de siste ti årene var på 7000 kroner.

Ekstra uheldig for regjeringspartiene og SV er det at strømmen for et år tilbake var ekstra billig, og det er regningen fra tilsvarende måned i fjor de aller fleste bruker som sammenligningsgrunnlag.

Meningsmålinger

Hvordan denne situasjonen slår ut på meningsmålingene i vinter er partistrategene i SV veldig spent på. Etter de ordinære budsjettforhandlingene i høst var det opplest og vedtatt i SV at det hadde vært fornuftig å stille seg på utsiden av regjeringssamarbeidet, men med en tydelig ambisjon om å være ansvarlig støtteparti i den økonomiske politikken. Partiet holdt seg på et høyt nivå på gjennomsnittet av meningsmålingene.

Nå kan det begynne å butte. Gjennomslagene i høstens budsjettforhandlinger ble betalt med et løfte fra SV om at det i inneværende år skal være økonomisk lojalt mot regjeringen. SV har forpliktet seg til ikke å stemme for forslag som har virkninger for statsbudsjettet, medmindre regjeringspartiene også er med på endringene.

En slik konstruksjon er vanlig for budsjettpartnere i Stortinget. Erna Solbergs ulike regjeringer hadde tilsvarende arrangement med Venstre og KrF, og med Frp i det første året etter at Siv Jensen tok partiet ut av regjering.

I det andre året Frp hadde som utenfor-parti nektet partiledelsen å underskrive en slik lojalitets-erklæring. Nåværende partileder Sylvi Listhaug insisterte på retten til å foreslå kostbare nye tiltak i budsjettåret, selv om regjeringspartiene var uenige.

Meningsmålingene kommer til å avgjøre om SV på et eller annet tidspunkt også kommer til å gjøre som Frp gjorde. SV-ledelsens ambisjon er å opptre som en ansvarlig opposisjon. Partiet skal skille seg fra Rødt og MdG ved at det tar ansvar for helheten og til gjengjeld får omgjort noen av sine forslag til flertallsvedtak.

Rødt og MdG skal kritiseres for at de bare fremmer forslag som ser bra ut i mediene, men som ikke har noen betydning for hvordan Norge formes.

Kan svekke SV også

Forutsetningen for at SV skal lykkes med sin ansvarlighetslinje er at regjeringen ikke fortsetter å være så upopulær som den er nå, og at den lykkes med å fremme noenlunde venstreradikal politikk på ulike samfunnsområder.

Det siste kan den kanskje gjøre, men det er vanskeligere å se at populariteten vil øke i overskuelig fremtid. Alt tyder nemlig på at det er energipolitikk som kommer til å stå på dagsorden i en god stund fremover. Når den akutte strømkrisen er over, kommer diskusjonene til å gå om mer strukturelle endringer. Det kommer til å bli smertefulle diskusjoner både for regjeringspartiene og SV.

Strømaksjonistene, som demonstrerte utenfor Stortinget torsdag denne uken, har fått en veldig stor oppslutning. Kravet om å stanse med strømeksport til Europa vokser på Aps grunnplan. Samtidig mener Arbeiderpartiets ledelse at det rett og slett er umulig å gjøre noe særlig med den kraftutvekslingen vi i dag har med Europa.

I NRKs politisk kvarter torsdag morgen ble det også veldig tydelig at Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum er uenige om hvordan havvind-industrien skal bygges opp. Vedum vil at den bare skal skaffe strøm til Norge, Støre insisterer på at det må være «oppkoblingsmuligheter» slik at vindkraften også kan sendes til andre.

Resultatet av uenigheten kan bli at det tar ekstra lang tid før det blir utvikling av vindkraft til havs, og at det på veien dit kommer til å være mange diskusjoner, for ikke å si krangler, som svekker regjeringsprosjektet. Da blir også SV svekket.