Det finnes mange måter å sparke en leder på. Den mest brutale er når ledere kommer på jobben om morgenen uten å ane hvilke planer ens overordnede har og går hjem samme dag uten jobb, men med sluttpakke. Den mest vanlige måten er at den overordnede lar en få vite at en ikke lenger har tillit og får selv ta regien ved å si opp. «Faremo-metoden» er mer avansert, og det er ikke alltid den virker. Hun visste nok at den ville virke i forhold til Øystein Mæland.
Justisminister Grete Faremo varsler full gjennomgang av hvordan politiet er organisert. Hun vil gi politidirektøren en ny instruks, skjerpe kravene og klargjøre departementet og Politidirektoratets ansvar. Det er vel og bra. Foreløpig er det bare ord. En kan jo undre seg over hvorfor dette initiativet kommer først nå. Vi har snart i et år visst at politiets innsats sto til stryk. Forklaringen er selvsagt at regjeringen er nødt til å foreta seg noe etter den knusende rapporten fra 22.juli-kommisjonen.
På denne tiden i fjor var Jens Stoltenberg en helt. Han ble hyllet nasjonalt og internasjonalt for måten han taklet 22.juli-terroren på. Han gjorde alt riktig når det gjaldt å representere og kommunisere inn i det emosjonelle traume offentligheten befant seg i. Ut fra et maktperspektiv gjorde han også alt riktig da han nedsatte 22.juli-kommisjonen og fikk opposisjonen med på at en skulle vente et helt år til en tok den avgjørende debatten om ansvar.
I forbindelse med stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet som ble lagt fram fredag, posisjonerer regjeringen seg for kritikk mot politiets innsats fra «22.julikommisjonen». Det som står i meldingen ble i flere medier tolket som om regjeringen ikke var fornøyd med politiets granskning av egen innsats 22.juli. Denne granskningen ble ledet av Olav Sønderland og konkluderte med at politiet ikke hadde gjort noen klare feil. De pekte på alternative valg, men kunne ikke med sikkerhet slå fast at dette hadde gitt et bedre resultat.
Ved flere anledninger har Alf Vederhus, som selv mistet en sønn 22.juli, kritisert politiet for det de foretok seg 22.juli, for manglende informasjon i ettertid om hva som faktisk skjedde og for ikke å ha innrømmet de feil som ble gjort. I går møtte han politidirektør Øystein Mæland til debatt i NRKs Aktuelt.
Politidirektør Øystein Mæland besto prøven i går. Han beklaget at politiet kom for seint til Utøya. Hadde de kommet fram tidligere, ville liv blitt reddet. Både politimester Anstein Gjengedal og Sissel Hammer kom med beklagelser. Det gjorde også justisminister Grete Faremo.
Boligprisene i Norge øker jevnt og trutt. Det betyr at folk må oppta stadig større lån for å få kjøpt en bolig. Lønningene har også økt, så for de fleste går dette greit. Finanstilsynet har som oppgave å se lengre fram i tid enn neste år. De mener en krise er på gang. De tror rett og slett ikke at den utviklingen vi har sett de siste årene kan fortsette. All erfaring tilsier at etter en lang periode med sterk prisstigning på bolig, skjer det et prisfall.
Ledelsen i politiet feilberegnet da de fredag innkalte til pressekonferanse for å fortelle at de stort sett ikke gjorde andre feil 22.juli enn å ta for mange om bord i gummibåten som skulle frakte terrortroppen over til Utøya. Politidirektør Vidar Refvik og lederen for politiets evalueringsutvalg, Olav Sønderland, forsto ikke at når tilliten er tynnslitt nytter det ikke å møte situasjonen med «ingen grunn til kritikk» når en ikke har noe annet å vise til enn sine egne meninger.
VG har bestemt seg for rette skytset mot Knut Storberget i enda en sak. Nå gjelder det voldtekter. Politisk redaktør Hanne Skartveit skriver i dag at Storberget må sørge for at det er «nok politi i gatene eller gå av». Hva som er nok politi i gatene, vet de muligens i VG. Nå i helgen ble det satt inn 20 ekstra politi i gatene blant annet for å forebygge voldtekt. Likevel ble tre kvinner overfalt og voldtatt. Om tre kvinner ikke hadde blitt voldtatt om en plusset på med 20 flere polititjenestemenn, er det ingen som vet.