Rajendra Pachauri var klar i sitt budskap til politikere og næringslivsledere under Bergen Næringsråds årskonferanse denne måneden.
– Du kan ikke ha suksess på din egen lille øy når verden rundt deg påvirkes av klimaendringene, uttalte han, og understreket at det er på tide at næringslivet og industrien tar en mer aktiv rolle i å endre utviklingen, det er ikke bare opp til myndighetene.
Til tross for at vindvisjonen har gått som en stafettpinne fra statsbudsjett til statsbudsjett skjer det imidlertid forsvinnende lite.
De som engasjerer seg konkret i sektoren går utenlands, til land som Storbritannia, Tyskland eller Frankrike hvor havvindkraften har konkrete prosjekter og ikke bare tomme ord å støtte seg til.
I budsjettforslaget som H/Frp-regjeringen la frem i begynnelsen av oktober står det at Norge skal være en «foregangsnasjon innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer.
Lag heller et mål om at hundre prosent av nybilsalget er elektrisk eller ladbart innen 2020, foreslår Zero. Kostnadene for elbilpolitikken er nemlig ikke så dyre som mange tror, og i et langsiktig perspektiv kan satsningen gå i pluss.
Kristelig Folkepartis Stortingsgruppe inviterte nylig til et frokostseminar om elbiler og veien videre etter at målet om 50.000 biler er nådd. Og politikerne i salen opplevde noe så sjeldent som ros fra de fleste innlederne for elbilpolitikken som er blitt ført i Norge hittil.
Av Olav Anders Øvrebø
Europas konkurransekraft og muligheter for langsiktig økonomisk vekst styrkes ved satsing på en ambisiøs klimapolitikk der utslippskutt, utbygging av fornybar energi og energieffektivisering inngår. Det mener tre av fire deltakere i et ekspertpanel Norsk Klimastiftelse har satt sammen (se tekstboks). Et stort flertall mener også at EUs energi- og klimapolitikk har vært positiv for Norges evne til å nå egne klimamålsettinger.