Advarer mot kutt i elbil-fordeler

Lag heller et mål om at hundre prosent av nybilsalget er elektrisk eller ladbart innen 2020, foreslår Zero. Kostnadene for elbilpolitikken er nemlig ikke så dyre som mange tror, og i et langsiktig perspektiv kan satsningen gå i pluss.

Kristelig Folkepartis Stortingsgruppe inviterte nylig til et frokostseminar om elbiler og veien videre etter at målet om 50.000 biler er nådd. Og politikerne i salen opplevde noe så sjeldent som ros fra de fleste innlederne for elbilpolitikken som er blitt ført i Norge hittil.

– Norsk elbilpolitikk fungerer, konstaterer Christina Bu, generalsekretær i Norsk Elbil­forening.

Zero slår fast at Norge er et foregangsland for introduksjon av ladbare biler. Det er ingen tvil om at mye av æren kan tilskrives omfattende statlige og kommunale virkemidler, som er fredet ut 2017.

Norges politikk blir også lagt merke til internasjonalt. At elbiler ser ut til nå fem prosent av det norske nybilsalget i 2013 er eksepsjonelt i global sammenheng.

Den norske virkemiddelpakken tilskrives mye av æren, skriver Zero i sin rapport «Utvikling og nedtrapping av ladbare bilers virkemidler», som ble utgitt i fjor. Dette bildet er forsterket i år. Norsk elbilforening er fornøyde med at onsdagens statsbudsjett varsler stø kurs for elbilen.

– I Elbilforeningen er vi svært fornøyde med at regjeringen viderefører de viktige fordelene elbilene har også neste år. Men vi er skuffet over manglende signaler om hva som skjer med elbilfordelene på lengre sikt, sier Christina Bu i Norsk Elbilforening.

Lønnsom satsing

Transportøkonomisk institutt (TØI) viser i en ny rapport til at de langsiktige kostnadene frem mot 2050 er mer positive for elbiler enn vi hittil har trodd. I rapporten heter det blant annet at elbilpolitikken slik den er konkretisert i TØIs beregninger, i form av stadig tilstramming i engangsavgiften, vil gi økte skatteinntekter. Når en tar hensyn til den samfunnsøkonomiske verdien av dette, og til reduksjonen i Nox- utslippet, kan kostnadene ved elbilpolitikken i beste fall snus til langsiktig gevinst.

– Rapporten fra TØI viser at kostnadene ikke er i nærheten av fantasitallene fra enkelte kritikere, sier Christina Bu.

Norsk Elbilforening fyller 20 år neste år, men det er først i de siste årene at både medlemstall og oppmerksomheten virkelig har tatt av. I begynnelsen av 2014 hadde Elbilforeningen over 12.000 personlige, familie-, organisasjons- og bedriftsmedlemmer. Ifølge en ny undersøkelse som Norsk Elbilforening har gjort svarer 91 prosent av respondentene at de er svært fornøyde med å være elbilister, kun 9 prosent er passe fornøyd og 0 er misfornøyd med tilværelsen som elbilist. Hele 3.405 personer deltok i årets spørreundersøkelse de to første ukene i juni 2014. Det tilsvarer 12 prosent av alle totalt 28.827 norske elbilister da undersøkelsen ble foretatt.

– I år har vi fått enda bedre bevis for hvor godt elbilpolitikken virker. En fortsatt handlekraftig og styrket elbilpolitikk er avgjørende om vi skal nå de klimapolitiske målsetningene. Derfor er vernet av elbilen i dette statsbudsjettet helt avgjørende, men det må ikke bli noen sovepute for regjeringen, sier Bu.

Det er også klart at regjeringen går inn for å beholde dagens momsfritak for elbiler.

Ser på kostnader

De nye elbil-beregningene kommer som et resultat av at Transportøkonomisk institutt har laget et ressursregnskap der de ser hvor mye elbil-godene har kostet fram til i dag, og hvor mye de vil koste framover mot 2050. Fram til i dag har elbilpolitikken kostet 2,3 mrd kroner, ifølge rapporten. Men rapporten viser også at kostnadene raser jo lengre tidsperspektiv man har. I 2050 kan kostnadene komme ned mot 400 kroner per tonn CO2-utslipp. Regner man med andre gevinster, som redusert lokal luftforurensing fra NOx-utslipp, kan regnestykket til og med gå i pluss.

– Resultatene viser at vi må se elbilpolitikken i et langsiktig perspektiv. Kostnadene kommer nå og gevinstene senere, sier Kjell Werner Johansen, assisterende direktør ved TØI.

Spørsmålet er om politikerne tør å vente lenge nok. Stortingets klimaforlik slår nemlig fast at norske elbilfordeler skal bevares ut 2017 eller til det er solgt 50.000 elbiler, men nå kan det se ut som denne milepælen kommer raskere enn først antatt og ventelig vil nås allerede ved påsketider neste år. For til tross for at antall elbiler er mer enn doblet i Norge det siste året, synes det klart at det fremdeles trengs økonomiske virkemidler.

– Insentivene i elbilmarkedet er fortsatt viktig og politikerne skal være forsiktig med å fjerne dem for tidlig, advarer Christina Bu i Norsk Elbilforening. Verken Norsk Elbilforening eller Zero tar til ordet for at insentivene skal vare evig, men ber politikerne vente noen ekstra år før de begynner å trappe ned elbilfordelene. Dagens fritak for merverdiavgift bør, som det sterkeste kjøpsinsentivet, beholdes lengst og trappes ned gradvis og tidligst fra 2022, ber de to organisasjonene om. Flere undersøkelser viser at fritak fra merverdiavgift har vært kritisk for å øke andelen elbiler. I TØIs beregninger er null moms på elbiler beholdt frem til 2022, men den lavere årsavgiften på elbiler er forutsatt videreført til 2050. I tillegg tar Norsk Elbilforening til ordet for at dagens CO2 kompensasjon bør videreføres og forsterkes, og elbiler bør ha fritak til minst 2020. Tilbakemeldingene fra foreningens medlemmer viser at plutselige endringer eller høy usikkerhet rundt rammebetingelsene for elbiler, skaper frustrasjon.

Verden ser til Norge

Ifølge Norsk Elbilforening utgjorde salg av elbiler i det norske markedet 35 prosent av det totale elbil-salget i hele Vest-Europa i første halvdel av 2014. Christina Bu viser til at elbiler så langt i år representerer 13 prosent av alle nye biler i Norge. For eksempel havner hele 80 prosent av Volkswagens elbiler nå i Norge. Kommunikasjonssjef Marina Maneas Bakkum i Nissan bekrefter at Norge også i global sammenheng er svært viktig når det gjelder utviklingen av elbiler. I oktober 2011 ble elbilen Nissan Leaf lansert i Norge. Så langt er det solgt over 135.000 av Nissans elbiler i 38 ulike land. Rundt halvparten av dette salget foregår i Norge.

– At Norge står frem som et så godt eksempel er uhyre viktig, slik at bilprodusentene gjør de investeringene som skal til, fremhever Maneas Bakken i Nissan. Slik blir Norge et testmarked for elbiler. Men også hun advarer om at det er fortsatt for tidlig for den norske elbilen å selge seg selv uten drahjelp i form av de politiske virkemidlene.

Christina Bu påpeker på sin side at hun som leder av Norsk Elbilforening får flere henvendelser i uken fra utenlandske journalister og politikere som alle ønsker mer informasjon om det norske elbilmarkedet.

– Den norske elbilsatsningen er et av våre viktigste bidrag i den globale klimakampen, forteller hun. Bu opplyser at Tyskland nå jobber med et lovforslag om elbiler som er sterkt inspirert av Norge. I Kina har de også nylig innført nullmoms på elbiler.

Må kutte CO2 hjemme

Stortinget har i sitt klimaforlik vedtatt at to tredjedeler av utslippskuttene skal tas hjemme, mens en tredjedel kan dekkes gjennom kjøp av utslippskvoter. Det relevante sammenlikningsgrunnlaget for elbilpolitikken er derfor ikke kvoteprisen, men andre, alternative innenlandske tiltak, påpeker TØI.

Spørsmålet er om det finnes andre innenlandske tiltak som reduserer de årlige CO2-utslippene med et par millioner tonn, til en så pass lav kostnad pr tonn som elbil-politikken. ­Dersom svaret på dette er nei, må konklusjonen bli at elbil-satsingen er kostnadseffektiv klimapolitikk, skriver TØI i sin ferske rapport.

Annen forskning gjort av TØI og Cicero viser i tillegg at man kan kutte utslippene med opp til 80 prosent ved å bruke engangsavgiften til å fremme ladbare biler og hydrogenbiler. Ingen andre tiltak vil kunne gi tilsvarende effekter på klimagassutslippene.

Så hvorfor er det overhodet et spørsmål hva vi da gjør etter at vi har passert 50 000 elbiler på norske veier?

Noe av svaret er at det koster mye penger, og at effektene av politikken ligger til dels langt frem i tid. En annen problemstilling er hvordan den norske elbilparken skal monne nok til at CO2-kuttene nås. For elbiler utgjør fortsatt kun rundt 0,5 prosent av den norske bilparken.

Zero mener at det nå er på tide med et nytt mål for elbilpolitikken. Miljøorganisasjonen ønsker at 100 prosent av nybilsalget i Norge er elektrisk eller ladbart innen 2020.

– Hvis politikerne setter seg et sånt mål, vil vi klare å nå det og frem mot 2020 vil det komme en rekke nye ladbare biler i det norske markedet, sier Kari Asheim, avdelingsleder for transport i Zero. Hun avviser samtidig at et slikt mål vil bety tapte inntekter i den norske statskassen, gitt at tilskuddene til elbilene beholdes frem mot 2020.

– Provenyeffekten av den videre elbilsatsningen bestemmer politikerne, påpeker Asheim. Hun mener at målet ikke er urealistisk, siden elbilsalget de siste årene har gått mye, mye raskere enn noen kunne forestille seg.

I 2020 må mellom 20 og 30 prosent av nye biler være elbiler om vi skal nå målsetningen om maksutslipp fra nybilparken.

– Det norske elbilmarkedet viser at det er mulig å styrke dette målet med fortsatt satsing på elbil, sier Christina Bu. Samtidig påpeker Norsk Elbilforening på at det må gjøres en betydelig innsats på å skape bedre ladekapasitet, slik at elbileiere opplever at det blir enklere å lade bilene. Fordi ladeproblemet for mange er så stort har utrykket «ladeangst» fått fotfeste hos mange elbileiere.

Det er Transnova som støtter klimatiltak i transportsektoren – blant annet utbygging av hurtigladestasjoner for elbil. Transnovas oppgaver foreslås overført til Enova fra 2015 og satsingen på miljøvennlig transport vil finansieres over Energifondet.

– Nå er det viktig at Enova prioriterer utbygging av ladestasjoner for elbil allerede fra neste år. Vi har et stort etterslep å ta igjen, sier Bu.

Enova får i det foreslåtte statsbudsjettet 202 millioner kroner ekstra å fordele som økt avkastning fra Klimafondet.

– Det er slike summer som trengs bare for å få i gang utbygging av ladeinfrastruktur for elbil, sier Christina Bu. Norsk Elbilforening ønsker samtidig bedre vilkår også for ladbare hybridbiler.

– Ladbare hybrider må gis bedre vilkår slik at de i større grad kan konkurrere med gammeldagse bensin- og dieselbiler, men ikke elbil, sier ­Christina Bu.

Det framgår også at regjeringen vil vurdere kjøretøy- og drivstoffavgiftene helhetlig, der målet er å stimulere til bruk av ny teknologi, sikrere biler og mer miljøvennlige valg.

Vill vekst

Antall el-biler på norske veier.

El-bilsalget har økt kraftig det siste året, og er nå oppe i mer enn 35.000 el-biler i Norge.

Kilde: Grønnbil.no

Nissan og Tesla i tet

Markedsandel for ulike el- og hybridbiler i Norge. 

Nissan Leaf er det mest solgte el-bilen i Norge. Tesla er også svært populær.

Kilde: Grønnbil.no