Etterlyser strategi for grønt skifte

Av Olav Anders Øvrebø

Europas konkurransekraft og muligheter for langsiktig økonomisk vekst styrkes ved satsing på en ambisiøs klimapolitikk der utslippskutt, utbygging av fornybar energi og energieffektivisering inngår. Det mener tre av fire deltakere i et ekspertpanel Norsk Klimastiftelse har satt sammen (se tekstboks). Et stort flertall mener også at EUs energi- og klimapolitikk har vært positiv for Norges evne til å nå egne klimamålsettinger.

Skal potensialet i et grønt skifte realiseres, må imidlertid veien dit pekes ut på en tydeligere og mer troverdig måte enn i dag, mener flere av ekspertene. Markedsaktører og virksomheter trenger klarere signaler for å kunne tilpasse seg endring på en kostnadseffektiv måte, fremholder partner Berit Tennbakk i Thema Consulting Group.

– Det vil være en fordel om man på overordnet nivå definerte retningen klarere. Det er utfordrende for myndighetene å legge en langsiktig energi- og klimapolitikk så lenge de internasjonale rammebetingelsene er så usikre. Men det går an å forsøke å lage robuste strategier, sier hun.

En godt begrunnet og formulert strategi er nødvendig for å mobilisere støtte til omleggingen klimautfordringene krever, mener også direktør Leiv Lunde ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Dette er et av de få områdene hvor politikerne kan spille en betydelig rolle – hvis de klarer å lage troverdige rammevilkår og bidra sammen med media og sivilsamfunnet og andre aktører til å skape et trykk i retning av et grønt skifte, sier Lunde.

Mulig og riktig omstilling

Tendensen fra panelet med 26 deltakere fra næringsliv, energisektor, politikk, forskning og organisasjoner er klar: En omlegging i bærekraftig retning er både mulig og riktig for Europa.

Grunnlaget er klimaforskningens erkjennelser om at omstillingen må til for å hindre global oppvarming med katastrofale konsekvenser.

– Hvis man tror at klimautfordringen må håndteres og kommer til å ha stor innvirkning på økonomien, så er det desto viktigere å være forutseende og tilpasse seg så man ikke senere får veldig store kostnader, sier Berit Tennbakk.

Ett bidrag til en kostnadseffektiv omstilling er å legge inn antatt CO2-pris i samfunnsøkonomiske analyser, noe som ikke gjøres i dag, fremholder hun.

– Det er en forutsetning som er viktig for mange av de omleggingsvedtakene vi skal gjøre. Nasjonal transportplan, utviklingen av kraftnettet, byggforskrifter, Enovas virkemidler – det er en lang rekke beslutninger som påvirkes av den langsiktige CO2-prisen man legger til grunn. Da er det åpenbart en svakhet at det ikke er felles retningslinjer, sier Tennbakk.

Det er ingen grunn til å tro at omleggingen blir smertefri for Norge, påpeker oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB.

– Jeg tror ikke nødvendigvis norske langsiktige vekstmuligheter (neste 10-20 år) vil dra noen fordel av en raskest mulig overgang til fornybar energi i Europa, selv om det nok vil være tilfelle for Europa som helhet. Vi er rett og slett et olje- og gassland, så en slik overgang vil være negativ for norsk økonomisk vekst. Det betyr likevel ikke at det ikke er riktig å jobbe for en slik overgang til en grønnere og mer bærekraftig energimiks, sier Kjus.

EU-påvirkning av det gode?

Selv om den norske regjeringen måtte tåle en del pepper for klimasatsingen i statsbudsjettet som ble lagt frem denne uken, har regjeringen definert «en ambisiøs energi- og klimapolitikk» som en hovedsatsing i sin EØS-strategi. 

Panelet ble bedt prioritere satsingene opp mot EU. Alternativet «Stimulere til at EU tar global ledelse i omstillingen til et lavutslippssamfunn» kom øverst på listen over de andre fire målene, der ett var å «sikre norsk gasseksport».

Panelet mener også at deltakelsen i store deler av EUs energi- og klimapolitikk har vært et gode for Norge: 46 prosent mener den har hatt «svært positiv» innvirkning på Norges evne til å nå egne klimamål, mens 38 prosent mener virkningen har vært «litt positiv».

Svarene indikerer imidlertid noe tvil om EUs evne til å drive en ambisiøs klimapolitikk også etter 2020. Over halvparten tror krisen i forholdet til Russland vil føre til at energisikkerhet blir viktigere enn bærekraft på EUs agenda. Dette er i tråd med relativt pessimistiske rapporter om at landene sliter med å bli enige om en ambisiøs klimapakke for perioden mot 2030.

Men det er bare naturlig og sunt at det er motkrefter i EU, mener styreleder for rådgivningsfirmaet Brusselkontoret Paal Frisvold:

– Etter eurosamarbeidet var 2020-pakken et av de mest inngripende politiske initiativene EU noen gang har vedtatt overfor medlemslandene. Dette er snakk om overnasjonal inngripen i føringer på nasjonal politikk, sier han.

Polens utspill tidligere i år om behovet for en energiunion i EU ble først mye kritisert, men begrepet er i ferd med å feste seg. Kommisjonens nye president Jean-Claude Juncker har satt energiunion på sitt program. En sjanse for Norge til å være i forkant, mener Frisvold.

– Vi burde sette ned et nasjonalt utvalg for å komme med Norges innspill til hva EUs energiunion bør fokusere på, sier han.

Ingen jubel for kvotemarked

Den norske regjeringen ønsker at EU kun fokuserer på kutt i klimagassutslipp mot 2030 med kvotemarkedet EU ETS som eneste felles virkemiddel. Men ekspertpanelet er mer

lunkent innstilt til ETS. På spørsmål om hvor vellykket kvotemarkedet har vært til nå, gir bare 8 prosent toppkarakteren 5. Hele seks av ti gir de dårligste karakterene 1 eller 2.

Likevel, en nedleggelse av kvotemarkedet tror svært få i panelet på, og Berit Tennbakk slår gjerne et slag for «cap and trade»-modellen. Hun minner om at utslippstaket ble satt før finanskrisen senket den økonomiske aktiviteten.

– Tenk om situasjonen hadde vært motsatt og man ikke hadde fått finanskrise, og veksten hadde vært høy i Europa uten å ha kvotemarkedet. Da hadde vi fått kjempehøye utslipp. Det ville vært veldig uheldig å fjerne kvotetaket, sier hun.

Et flertall i panelet er uenig med den norske regjeringen, og råder EU til å sette mål for fornybar energi og energieffektivisering også mot 2030 - ved siden av utslippskutt. Flere peker på at bindende krav til f.eks. andel fornybar energi utløser investeringer og teknologiframskritt hurtigere enn kvotemarkedet kan klare, i hvert fall i en tidlig fase.

Trenger troverdig fortelling

Ap-leder Jonas Gahr Støre ble møtt med en storm av kritikk da han i sommer antydet at deler av de norske olje- og gassreservene vil måtte bli liggende urørt. En klar indikasjon på hva som kommer av motstand hvis en virkelig begynner med avkarbonisering i Norge, mener Paal Frisvold.

Et så radikalt retningsskifte som å redusere tempoet på norsk sokkel må begrunnes og forankres i troverdige narrativer – fortellinger – som viser hvordan en slik omstilling leder oss i en mer bærekraftig retning, framholder Leiv Lunde.

– Det er kanskje noe av det viktigste: Vise hvordan det leder oss til reelle utslippskutt i en global sammenheng, og hvordan det leder oss til et bedre samfunn. Gjerne også med noe kutt i levestandard, som ganske mange vil være med på å diskutere hvis det settes inn i en troverdig kontekst.

Denne artikkelen er også publisert i rapporten «Klimapolitikk i krysspress», gitt ut av Norsk Klimastiftelse.

Tro på grønn vekst

Holdning til påstander om EUs klima- og energipolitikk, i prosent (N=25).

Et stort flertall av de norske ekspertene mener et grønt skifte må på plass for å sikre langsiktig vekst. 

Kilde: Norsk Klimastiftelse

Råd til Erna

Hvilke mål bør regjeringen etter din mening prioritere i sine forsøk på å påvirke EUs energi- og klimapolitikk? Antall som prioriterte de gitte alternativene på plass 1 og 2. (n=25)

Erna bør satse på EU og på mer norsk fornybar energi/kraft, mener de 25 norske ekspertene. 

Kilde: Norsk Klimastiftelse