Einar Gelius slapp ingen bombe i går da han sa opp sin stilling som sokneprest i Vålerenga. En måned i stormen var nok. Han orker ikke en opprivende rettsak i håp om å få beholde stillingen. Han sa opp av hensyn til seg selv og sin familie. Det er så forståelig som det kan få blitt.
Med NRK som kilde skriver mediene i dag at sokneprest Einar Gelius kommer til å få sparken. Biskop Ole Chr Kvarme mener tiden er inne for at Gelius trekker seg som pres og har sendt ham et brev om det. En biskop har imidlertid ingen myndighet til å avsette en prest. Den myndigheten har Oslo bispedømmeråd. De har ennå ikke fått seg forelagt saken til behandling. Vi kan regne med at biskopen har snakket med lederen av rådet, professor Harald Hegstad.
Nils Tore Andersen jobber omtrent 1000 timer i året som leder for Kirkerådet, men han får ikke fem flate øret for å ha påtatt seg toppvervet i Den norske kirke. De valgte medlemmene i Kirkerådet som bruker noen titalls dager i året på oppgaven, får heller ikke betalt, skriver Vårt Land.
Lederskap baserer seg i det minste på tre forutsetninger: Kompetanse, dømmekraft og tillit. Bommer en leder på et av disse områdene, får en garantert problemer som kan vokse seg så store at man må oppgi sin lederposisjon for kortere eller lengre tid.
Sokneprest Einar Gelius er en av sersjantene i Den norske kirke. Han har ikke en stor flokk han er sjef over, men jobben som sokneprest betrakter kirken som en slags lederjobb. Og da er det kompetansen, tillit og dømmekraft som gjelder.
