Siste vers for Gelius
Med NRK som kilde skriver mediene i dag at sokneprest Einar Gelius kommer til å få sparken. Biskop Ole Chr Kvarme mener tiden er inne for at Gelius trekker seg som pres og har sendt ham et brev om det. En biskop har imidlertid ingen myndighet til å avsette en prest. Den myndigheten har Oslo bispedømmeråd. De har ennå ikke fått seg forelagt saken til behandling. Vi kan regne med at biskopen har snakket med lederen av rådet, professor Harald Hegstad. De er nok opptatt av å være på linje.
Hvis en prest som er ansatt på Tjenestemannlovens bestemmelser, skal sies opp, må det være saklig grunn. Her er det en bestemmelse om at ansatte må vise den aktelse som hører til den stillingen de har. Spørsmålet er altså om Gelius har en livsførsel som bryter med det å være prest. I sin bok Sex i Bibelen skriver han om utroskap og at han har hatt sex med flere kvinner han ikke har vært gift med. Gelius forvarer dette ved å henvise til Bibelen. Biskop Kvarme kan altså ha konkludere med at Gelius har en bibelforståelse som Kirken ikke kan godta. Hvis han konkluderer med at Gelius forfekter en lære som er i strid med det Den norske kirke står for, er vi over i det som var situasjonen for Helge Hognestad. Biskop Andreas Aarflot ville ikke gi ham det kirkelige tilsettingsbrevet fordi han mente Hognestads teologi ikke kunne aksepteres. Likevel ansatte staten ham som prest i Høvik. Han sluttet frivillig etter noen år og ble statsstipendiat.
Fem samtaler
Einar Gelius har fem ganger vært innkalt til samtaler med biskopene fordi det er blitt sterke reaksjoner på ting han har sagt eller gjort. Spørsmålet er om disse samtalene skal kunne regnes som advarsler i rettslig forstand. Hvis det skal være saklig grunn for en oppsigelse fra en stilling, er hovedregelen den at man skal ha fått en advarsel slik at man forstår at det kan ende med oppsigelse dersom en ikke skjerper seg.
Hvis Gelius blir sagt opp, må han selv reise avskjedssak. Å måtte brette sitt eget privatliv ut i en rettssal med pressen til stede, er en belastning. Vil han det? Og vil Oslo bispedømme det? Det kan være de løser saken slik lignende personalsaker gjerne blir løst, at Einar Gelius sier opp sin stilling og får en sluttpakke på rundt en årslønn.
Orker Gelius
Dette er ikke kun en sak om jus. Det handler også om hva Gelius vil og orker. Det er nok en personlig belastning å bli bedt om å trekke seg som prest og bli satt på sidelinjen av biskopen. Han har imidlertid støtte i menighetene, så det kan være han forsøker å klore seg fast i Vålerenga.
En annen mulighet er at Einar Gelius forstår at han har gått over grensen for det en prest kan tillate seg. Hvis han innrømmer å ha gjort feil, ber om unnskyldning og lover at han skal skjerpe seg, blir det ikke lett for kirken å kjøre en hard avskjedslinje. Det er imidlertid lite sannsynlig at Gelius vil gjøre retrett en måneds tid etter at har gitt ut en bok der han bretter ut sitt eget liv og tolker Bibelen på en måte han er temmelig alene om. Når biskop Kvarme konkluderer med at Einar Gelius' tid som prest bør være ute, tyder det på at samtalen de har hatt, viser at Gelius ikke er rede til å ta noen selvkritikk.
Krav til ansatte
Den norske kirke har som alle andre rett til å stille krav til sine ansatte. Det er ikke slik at en prest står fritt til å gjøre som han vil. Gelius har også en sjef han plikter å forholde seg til.
Det går selvsagt an å mene at kirken har et alt for strengt syn på sex og at Gelius er en fargeklatt kirken bør tåle. Det er ikke sikkert sex blir biskopens hovedargument. Det kan være han legger vekt på de mange episodene Gelius har vært involvert i og konkluderer med at han ikke viser den dømmekraft og respekt som kreves av en prest. Det er grenser for hva ulike yrkesutøvere kan si og gjøre.
Det finnes flere prester som har hatt sex med en de ikke burde hatt sex med. Det i seg selv vil ikke medføre at man får avskjed. Noe annet er det å skryte av det i en bok, fremstille seg selv som kåt og deilig, og bruke Bibelen som forsvar for ens egne tvilsomme praksis. Utroskap kan ikke en prest forsvare. Det må en prest i tydelige ordelag be om unnskyldning for.