IKT-Norge

En ny kjøreplan for digitalisering av skolen ble lagt fram av regjeringen fredag. Den skisserer en fireårsperiode med store omveltninger for både lærere og elever.

Mangel på innenlands kompetanse gjør det nødvendig å sette ut jobber som innebærer behandling av sensitiv data til utlandet. Først om to til tre år kan det norske arbeidsmarkedet forvente en markant økning av kandidater med relevant kunnskap.

Hvor galt kan det gå, spør adm. dir. i IKT Norge, Heidi Arnesen Austlid.

SYNSPUNKT Framtiden er her, og ved inngangen til valgkampen 2017 står Norge ved et veiskille.

Stortinget har bevilget penger til 500 nye IT-studieplasser, men IKT-Norge klarer bare å finne igjen 140 av dem. Kunnskapsdepartementet gir flere forklaringer.

Det uklart hvem som har gjennomføringskraft nok til å lykkes med digitaliseringen av offentlig sektor. Det slås fast i en rapport bestilt av regjeringen. – Legg ansvaret til et departement med tyngde, sier Heidi Austlid i IKT-Norge.

Svenskene skal nå innføre koding som en del av skoleopplæringen, mens vi her hjemme ennå mangler en nasjonal digital framtidsstrategi for utdanningssektoren.

Delingsøkonomien representerer positive muligheter, sier utvalget. Fagbevegelsens representant i utvalget vil utrede konsekvensene for arbeidslivet.

IKT-Norge mener vi må innstille oss på at det nå vil bli innført et digital grenseforsvar. Men når et digitalt grenseforsvar innføres er det viktig at det gjør minst mulig skade.

Aldri har det vært mer spennende å jobbe med digitaliseringspolitikk enn nå, aldri har Norge hatt flere muligheter og aldri har vi, som nasjon, hatt større fallhøyde. Vår naturgitte ressursrikdom reduseres og vi står som nasjon overfor utfordringer vi ikke før har stått i.