Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har bestilt rapporten som slår fast at det er uklart hvem som skal skyve på digitaliseringen i offentlig sektor.
NTB Scanpix
Vil ta fra Sanner digitaliseringsansvaret
I en kartlegging som det danske konsulenthuset Struensee og Co. har utført for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, går det frem at det hersker usikkerhet rundt hvem i Norge som faktisk har makt og gjennomføringskraft nok til å lykkes med det storstilte digitaliseringsprosjektet i offentlig sektor.
I rapporten heter det at «det er delvis uklart hvilke enheter som har mandat til å skyve på den digitale utviklingen i norsk offentlig sektor. Det medfører at hvert sektordepartement, region og kommune styrer sin digitaliseringsinnsats med en mindre grad av koordinering på tvers».
Selv om det er etablert grupper og fora for koordinering av arbeidet, mener likevel konsulentene at det er delvis uklart hvem som faktisk skal ta ansvar og levere på tvers av staten og sektorene.
Skal du få ballen til å rulle, må ansvaret for digitaliseringen legges under et departement med tyngde
Struensee har notert seg at digitalisering er en prioritert oppgave her i landet, og de opplever at offentlig sektor har vilje til å gjennomføre «tiltak som kan forbedre effektiviteten og skape bedre løsninger for innbyggerne».
Men det kan tenkes at silotankegangen som følger av en sterk sektorvis inndeling fra departementene hindrer at man klarer å samarbeide godt nok om viktige sektoroverskridende prosjekter.
Sterkere styring i Danmark
I dag ligger ansvaret for digitalisering av offentlig sektor under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og statstråd Jan Tore Sanner. Så langt har det medført en stortingsmelding, Digital Agenda, som angir prioriteringer. Difi som hører til under KMD lager strategiene. Men det er i stor grad enhetene selv ute i stat og kommune som kontrollerer egen digitaliseringsinnsats, påpeker konsulentene. Styringsmodeller og prosjektstyring tilbys på til de som vil, gjennom Digitaliseringsrådet og SKATE. Og det er litt av poenget; mye av arbeidet er på frivillig basis.
Det er delvis uklart hvilke enheter som har mandat til å skyve på den digitale utviklingen
Til sammenligning har Danmark sterkere styring på arbeidet med sitt gjennom Digitaliseringsstyrelsen som koordinerer innsatsen over flere sektorer og prosjekter på nasjonalt nivå.
At KMD har ansvaret for digitalisering i Norge er faktisk unikt i nordisk sammenheng. Digitaliseringsstyrelsen er underlagt Finansdepartementet i Danmark. Og både Sverige og Finland har lagt digitalisering inn som egen avdelinger i Finansdepartementet. Fra i høst opprettet også danskene en egen ministerpost for innovasjon som en avdeling i Finansdepartementet.
Adm. dir i IKT-Norge, Heidi Arnesen Austlid. (Foto: IKT-Norge).
I fjor la Riksrevisjonen frem en rapport om kommunenes IKT-satsing som var knusende lesing for regjeringen. Selv om stortinget hadde vedtatt det såkalte digitale førstevalget, altså at tjenester først må tilbys digitalt, klarte ikke kommunene å oppfylle oppdraget. Riksrevisjonen mente mer statlig styring var påkrevd.
IKT-Norge har ivret for den danske modellen i årevis.
– Skal du få ballen til å rulle, må ansvaret for digitaliseringen legges under et departement med tyngde, og det betyr enten finansdepartementet eller statsministerens kontor, sier Heidi Austlid leder i IKT-Norge til Dagens Perspektiv.
Hun har besøkt danske kommuner og er imponert over hva de har fått til.
Nå har alle danske kommuner tilgang på felles komponenter som kan brukes av hele offentlig sektor kostnadsfritt. Samtidig følger det med et system med pisk og gulrot som gjør at kommunene må finne måter å spare inn deler av kostnadene for staten. For innbyggerne betyr det at man møter de samme digitale løsningene i København som i Odense.
Livet går sin gang i Nyhavn selv om København er blitt en heldigital kommune. (Foto: Nick Karvounis / CC).
Det måtte hard lut til for å komme dit.
– I København låste de døren på allle sine 54 lokale kontorer der innbyggerne kunne møte kommunens ansatte - en etter en. Skal du få hjelp av kommunen i dag, må det skje digitalt, sier Austlid.
Men det har ikke ført til et skred av rasende og frustrerte borgere. Samtidig opprettet nemlig kommunen flere hjelpesentre hvor man kunne møte opp, for eksempel på kjøpesenteret, og få hjelp til å løse oppgaven digitalt.
– Resultatet var raskere betjening, og de ansatte har fått mer tid til å jobbe med fagkompetansen sin og til å utvikle tjenestene, sier Austlid.
Hvor mye bruker vi?
Det er også store forskjeller mellom landene når det kommer til økonomi på dette området. Danmarks regjering oppgir å bruke rundt 8 milliarder statlige kroner på digitalisering per år, mens svenskene rapporterer om 20 milliarder kroner årlig digitaliseringsforbruk. Norge har ikke oppgitt egne tall, men viser til at det er rundt 57 årsverk som jobber direkte med digitalisering i KMD og Difi, og 100 «digitale» årsverk i Brønnøysundregistrene. Resten av kostnadene er skjult nedover i enhetene, noe det antagelig også er for de andre landene.
I stortingsmeldingen Digital Agenda viste man til et anslag på at det offentlige kjøpte inn IKT i offentlig sektor for 16,6 milliarder kroner i 2014. Av dette sto statsforvaltningen for om lag 60 prosent, eller 9.6 milliarder kroner og resten var fordelt på kommunene og fylkeskommunene.
Nordisk - baltisk samarbeid
– Norden ligger langt framme på digitalisering i det offentlige. Kartleggingen er nyttig fordi vi kan lære av erfaringer fra andre land, sier statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en kommentar til rapporten.
Under ministerkonferansen Digital North, som avholdes på Fornebu tirsdag vil de nordiske og baltiske landene, som ligger langt fremme teknologisk, vedta en plan om tettere samarbeid om digitalisering.
