Splittet utvalg ser få trusler ved delingsøkonomien

Hovedkonklusjonen til delingsutvalget er at digitale plattformer, ny teknologi og nye forretningsmodeller, kort sagt delingsøkonomien, representerer positive muligheter for norsk økonomi. 

– Delingsøkonomien gir sterkere konkurranse, større valgmuligheter for forbrukerne og nye inntektsmuligheter for husholdningene, sier utvalgsleder Tommy Staahl Gabrielsen.

Men utvalgets mandat har bydd på problemer. Hensynet til  å finne frem til konkurransenøytrale reguleringer står i motsetning til hensynet til å ikke pålegge små aktører uforholdsmessig store reguleringsbyrder.

Utvalget medgir at enkelte konsekvenser kan bli svært krevende for arbeidsmarkedet. En økende andel av omsetningen i markeder vil skje uten mellommenn - og kanskje til og med utenfor tradisjonelle bedrifter. Og da øker også sjansen for at den økonomiske akviteten foregår på siden av gjeldende reguleringer.

Foto

Finansminister Siv Jensen mottar delingsutvalgets rapport fra utvalgsleder Gabrielsen Foto: NTB Scanpix

Ikke reelt behov for vern

Utvalget har vurdert om det er sider ved delingsøkonomien som tilsier at arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep bør endres, enten fordi den har sider som skaper et underskudd på vern som arbeidsmiljøloven ikke fanger opp, eller fordi delingsøkonomien gir flere tilfeller der partene er uenige om status.

Et flertall i utvalget, bestående av medlemmene Gabrielsen, Andreassen, Flesland, Korme, Moen, Schjerva og Teigum, har ikke kunnet identifisere åpenbare sider ved delingsøkonomien som fører til at tjenestetilbydere som har et reelt vernebehov, ikke blir definert som ansatte.

Dette flertallet mener også at muligheten for et økt antall saker der tjenestetilbydernes status er omstridt, ikke i seg selv innebærer at loven er utilstrekkelig for å avgjøre tjenesteyteres arbeidsrettslige status.

Flertallet anser dagens arbeidsmiljølov som tilstrekkelig fleksibel til å håndtere eventuelle konflikter som kan oppstå i delingsøkonomien med hensyn til dette spørsmålet, og mener derfor at det ikke er grunnlag for å foreslå endringer i arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep.

Et mindretall bestående av fagbevegelsens ene representant i utvalget, Tinnlund, mener det er behov for å utrede konsekvensene for arbeidslivet videre.

IKT-Norges sjeføkonom Roger Schjerva er medlem av utvalget. Han gleder seg over at delingsøkonomien nå er godkjent.

– Det er oppløftende at folk kan utveksle tjenester over digitale plattformer uten å føle at de gjør noe suspekt, sier han.

På spørsmål om hva som er de viktigste sakene for IT-næringen i utvalgets forslag sier han:

– Det er en viktig avklaring at de som tilbyr sine tjenester gjennom digitale plattformer ikke er ansatt av plattformene og at det ikke er behov for å gjør endringer for at disse skal bli fanget opp av arbeidsmiljøloven, fortsetter Schjerva:

– En informasjonsportal som kan klargjøre og veilede både kunder, tjenesteytere og plattformer er bra, ikke bare  er for å spare tid på å sette seg inn i alle offentlige regler som gjelder, men den kan også synliggjøre når reglene ikke fungerer for delingsøkonomiaktørene.

Fornøyd reiselivsnæring

– Obligatorisk skatteinnrapportering har vært et sentralt krav fra oss. Det er viktig med klare, nasjonale regler der nye aktører betaler skatt på samme måte som det etablerte næringslivet. Regelen må være at hvis du leier ut en leilighet via en plattform som Airbnb, må du levere statistikk til statistikkstyresmaktene og skattedata til skattestyresmaktene, sier Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv.