Digital ledelse

SYNSPUNKT Vi må skape et Norge som fungerer, og det må tas noen grunnleggende, forpliktende grep for å sikre fremtidig velferd, verdiskapning og inkludering gjennom digitalisering. 

Vi trenger digitalt lederskap, og den gode nyheten er at digitalisering aldri har hatt større politisk fokus. Det ble tydelig symbolisert da IKT-Norge hadde sin årskonferanse NEO 2017 i slutten av april.

En statsminister og en statsministerkandidat ankom i en førerløs buss til historiens første digitale statsministerduellen. Og det var nettopp hvordan digitalisering kan være med å bidra til å løse samfunnsutfordringer innen helse, utdanning og ikke minst vår evne til å skape og omskape arbeidsplasser som sto i fokus.

Digitaliseringspolitikken har gått fra å være ikke-eksisterende til å oppta alle politiske partier, og statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre har digitale visjoner. Spørsmålet er om de har muskler til gjennomføring. IKT-Norge leverte sine digitale krav til Solberg og Støre. Blant kravene var at:

• Regjeringen må ha sin egen digitaliseringsminister med midler og makt til å gjennomføre digitalisering. Det er gjort i Danmark og Sverige og Finland følger etter.
• Det må etableres en forpliktende digitaliseringssatsing på tvers i offentlig sektor. Det trengs sterkere sentral styring med kommuner og etater for å sikre framdrift, samhandling og realisering av økonomiske gevinster.
• Offentlig sektor må tilby push-tjenester til innbyggere og næringsliv med utgangspunkt i personliggjorte og livsfasespesifikke tjenester, ikke offentlige forvaltningsstrukturer.
• Alle skoler skal ha en infrastruktur som er tilpasset digital læring. Alle lærere og lærerstudenter skal få tilstrekkelig digital pedagogisk kompetanse.
• Digitale helserettigheter skal innføres for alle innbyggere. Innbyggere skal få digitalt innsyn som både gir oss innsyn i egen helsejournal og effektiv bruk av egne helsedata
• Koding må bli en obligatorisk del av skolen, og dobling av antallet IT studieplasser for å møte etterspørselen fra stadig flere selskaper som blir digitale, både private og offentlige.
• Bedre opsjonsordning for norske oppstartsselskaper, slik at det blir enklere for gründere å tilby ansatte aksjer i egen bedrift. Beskatning av opsjonene utsettes til de realiseres, og skattlegges som kapital, slik at investorer og gründere likebehandles.
• Ikke innføre særskilt skatt på roboter eller skatt på bredbånd for å finansiere andre formål.
• Sikre at regulering tilpasses 5G, tingenes internett, blockchain, kunstig intelligens, autonome kjøretøy og robotisering, og at eventuelle hindre fjernes.

Felles, bindende regler for fremføring av bredbånd og bredbåndsinfrastruktur i hele Norge. Dette omfatter blant annet graveregler, tilgang på grøfter og kabelkanaler, avgifter og muligheter for å sette opp basestasjoner.Arbeide aktivt for etablering av globale datasentre, og sikre vekst i de norske datasentrene ved at de ikke skattlegges som verk og bruk i eiendomsskatten, og ved tilrettelegging av tomter og styrket fiberkapasitet.

Gjennomføre et program for industriell utnyttelse av Tingenes internett (Industri 4.0) der industrien og myndighetene samarbeider om å målrette FoU-innsatsen.

Tydelig rolleavklaring mellom offentlige og private virksomheter. Offentlig sektor bør kjøpe digitale løsninger fra markedet fremfor å utvikle disse selv.

Dette er lavthengende frukter som, uansett hvem som blir statsminister etter valget, kan plukke ned og innfri. Under IKT-Norges årskonferanse lanserte Solberg seg selv som regjeringens digitaliseringsjef. Og regjeringen leverer nå på oppløpsiden, i revidert nasjonalbudsjett blant annet endring i opsjonsbeskatningen og det innføres en medfinansieringsordning for kommunal digitalisering. Gode og etterlengtede politiske grep. Men vi må ha politisk lederskap i neste fireårsperiode som utnytter mulighetene til å omskape og skape et Norge som fungerer bedre. Det handler om viljen og evnen til endring og å kapitalisere på mulighetene.