Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la sammen med statsminister Solberg og barne- og likestillingsminister Horne fram regjeringens nye strategi for digitalisering av skolen fredag.
NTB scanpix
Trygg nett-trafikk for store og små
I juni slo regjeringen sammen Utdanningsdirektoratet og Senter for IKT i Utdanningen, etter anbefalinger i rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra». Det nye Direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT (i påvente av et bedre navn) skal «samle ressursene, kompetansen og virkemidlene staten har for å utvikle bedre barnehager og skoler,» sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i anledningen.
Nå har han og regjeringen tatt det neste steget. Fredag, to uker før valget, presenterte statsminister Erna Solberg deres nye fireårs-strategi for digitalisering av skolen. Den tar blant annet for seg utfordringene som påpekes i utredningen «Hindre for digital verdiskaping», der det påpekes manglende kompetanse i koding og programmering i befolkningen.
– Skal vi ruste barna våre best mulig for fremtiden, må skolen sitte i førersetet i denne utviklingen, sier Solberg.
Berører alle parter
Strategien innebærer store endringer for både elever og lærere. Mens teknologi og koding skal inn i skolens læreplaner, vil regjeringen fortsette sin satsing på videreutdanning av lærere gjennom blant annet nettbasert videreutdanning for lærere i pedagogisk bruk av IKT og styrke den digitale kompetansen i lærerutdanningen.
Samtidig skal det etableres fellesløsninger for skytjenester og det vil innføres plikt til universell utforming av digitale læremidler.
– Vi vil ikke ha IKT i skolen for IKTs skyld, men for at elevene skal lære mer. Da må vi ha gode interaktive læremidler og den infrastrukturen og det utstyret som trengs ute på skolene, sier kunnskapsministeren.
Samtidig vektlegger regjeringen utfordringer knyttet til fremveksten av falske nyheter og mobbing i sosiale medier.
– Vi må gi norske elever gode, grunnleggende digitale ferdigheter og digital dømmekraft. Vi må lære dem om nettvett og digital mobbing, og vi må gi dem verktøy til å sette seg inn i stadig nye digitale løsninger, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne.
Ikke alene
Også Arbeiderpartiet har vektlagt digitalisering i skolen i sin søken etter makt til høsten, og har tidligere foreslått nettopp en nasjonal strategi for digitalisering i skolen, og «en større satsing på IKT og digital kompetanse i skolen» i sitt alternative statsbudsjett.
Blant annet var det i deres budsjettforslag for inneværende år satt av 10 millioner kroner til en oppstart av prøveprosjekt for koding og programmering på barneskolen. De ønsker på sikt at alle elever får dette inn på barnetrinnet.
I strategien til regjeringen oppgis ikke anslått pris for tiltakene, som blant annet inkluderer et nasjonalt forsøk med koding som programfag i videregående og som permanent ordning fra 2019. Fra før har regjeringen satt i gang et forsøk med programmering som valgfag på ungdomstrinnet for å bidra til å øke kompetansen om programmering i skolen, og gi de elevene som er spesielt interesserte mulighet til å fordype seg.
IKT-Norge: – Svikter økonomisk
Regjeringens nye IKT-strategi for skolen viser «tydelig at de nå ønsker å ta digitale grep for grunnopplæringen,» skriver IKT Norge i en pressemelding.
De berømmer spesielt regjeringen for obligatorisk koding i skolen og satsing på lærernes digitale kompetanse.
– IKT-Norge er glade for at regjeringen vil innføre koding som obligatorisk del i skolen. Teknologiforståelse er avgjørende for å ruste norske barn for framtiden, sier administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid.
- Heidi Arnesen Austlid er fast spaltist for Dagens Perspektiv. Les alle hennes innlegg her.
Interesseorganisasjonen, som nylig kom med rapporten «IT i praksis», er likevel skuffet over det de mener er mangelen på «felles økonomisk løft sammen med skoleeierne».
Hun viser blant annet til en dansk løsning, med samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner, som skal «sikre innkjøp av helt nødvendige digitale læremidler og infrastruktur.»
– Uten økonomisk medfinansiering fra statens side frykter vi at digitale ulikheter vil forsterkes, ved at ikke alle skoler klarer å prioritere slike investeringer, sier Austlid.
I dag er det kommunene som har ansvaret for grunnskolen, mens fylkeskommunene styrer de offentlige videregående skolene.
