En forvaltning som ser hele brukeren og gir flest samfunnsøkonomiske gevinster? Da må forvaltningen samarbeide på en annen måte, skriver Erlend Vestre.
«Betydelig økte kostnader». «Rammer kjernevirksomheten». «Krevende». «Merarbeid». Det er flere enn Folkehelseinstituttet i helseforvaltningen som sliter med regjeringens effektivisering.
De er ansiktsløse, får aldri æren, men tar ofte skylden. De er ekspertene som vet mer enn sjefen, men som aldri hoverer. De var best i klassen, men har langt fra best betalt. De har egne politiske preferanser, men tilpasser seg ethvert politisk parti med imponerende smidighet.
Det blir flere byråkrater og mer kvalitet på Stortinget selv om politikerne ikke har vedtatt det eksplisitt. Det er en konsekvens av kursen de har satt for utvikling av forvaltningen, skriver redaktør Magne Lerø.
Regjeringen skryter av at antall ansatte i direktoratene og departementene har økt med kun 1,4 prosent mellom 2013 og 2016. Men er det noe å skryte av? Absolutt ikke, mener professor.
Drøyt seks milliarder kroner har forduftet fra statsforvaltningens pengepott etter at Solberg-regjeringen kom til makta. Partene i arbeidslivet er i ferd med å gå grundig lei regjeringens ostehøvelpolitikk.