filosofi

Forfatter og filosof Hilde Vinje viser hvordan de gamle grekerne kan gi oss nye perspektiver på lykken.

«Reform 97», som handler om norsk skole, treffer blink, mener skolegründer og filosofiprofessor Ole Martin Moen.

Kan filosofiske leveregler og verbale gullkorn om etikk og moral bevege folk flest til å oppføre seg som skikkelige folk, slik filosof Øyvind Kvalnes forfekter i sin bok «Filosofisk førstehjelp»? spør Øystein Blymke.

− Jeg tror vi er blitt mer uvennlige av sosiale medier. Vi smittes av den uvennligheten som finnes der.

En sykepleiers lojalitet er hos pasienten. Moralsk sett er det åpenbart. Men i dag krever ledelsen at lojaliteten skal rettes mot «måloppnåelsen». Dermed settes sykepleieren i en lojalitetsspagat.

«Etikk er viktig, men timingen er ikke god nå», skriver Jørn Bue Olsen.

Hjemmekontoret over lang tid er ingen fullgod erstatning for et arbeidsfellesskap på en arbeidsplass, mener filosof Einar Øverenget.

En del politikere har en forestilling om at staten skal fremme borgernes lykke, konstaterer filosofi­professor Lars Fredrik Svendsen. Han omtaler det som «den ultimate paternalisme», sier at det er å behandle voksne mennesker som barn, og støtter seg på filosofen ­Immanuel Kant.

Det kan utrettes mye med sinne, men demokratiet baserer seg på kunnskap, samlende verdier og rasjonelle beslutninger.

– En stoisk leder er en leder som tåler å stå i stormen, og klarer å ta gode beslutninger selv når panikk og usikkerhet rår, mener førsteamanuensis Øyvind Kvalnes, som underviser i etikk på BI.