En stoisk leder oppmuntrer til motstemmer

Vi har alle hørt om stoisk ro. Man hva bunner denne roen i, og hva står den filosofiske retningen stoisismen for? Og hvordan kan denne filosofien fra antikken være nyttig i dagliglivet – blant annet for ledere?

Å være stoiker er blitt presentert som et ideal i mange sammenhenger de senere årene – ikke minst i næringslivet. Administrerende direktør i det gigantiske forlaget Conde Nast, Jonathan Newhouse, mener for eksempel at stoisisme hjelper ham til å holde på en indre stabilitet, mens tidligere borgemester i Vancouver Sam Sullivan skal ha sagt at stoisismen hjalp ham ut av en depresjon etter en skiulykke som gjorde ham lam.

Selv Bill Clinton skal ha søkt mot stoisismen for å tøyle sine lidenskaper (eksemplene er fra Forbes 01.12.2013). Barack Obamas rolige fremtreden skal også være et resultat av en stoisk innstilling til livet (følge Daily Stoic 2019) og Warren Buffet og Bill Gates skal være inspirert av den romerske keiseren og stoikeren Marcus Aurelius (Business Insider 08.06.2027).

Stress ned

Foto

Førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ­underviser i etikk på BI. (Torbjørn Brovold)

Kvalnes er ikke sikker på om disse medieomtalene betyr at det er å mange fler stoikere enn før, eller om det betyr at media har oppdaget stoisismen – men han mener helt klart at det er verdt å lære seg mer om stoisismen.

– Stoisismen handler om sinnsro og om å bevare fatningenroen i stressede situasjoner. Det kan man lære seg til på forskjellige måter. En av dem er å dele opp det som gjør en stresset i mindre porsjoner.

– Da jeg var student, tjente jeg penger ved å sitte i kassa i en dagligvarebutikk. Når butikken var full, var det veldig stressende, for jeg var jo ung og hadde liten erfaring. Da lærte jeg meg å ikke se på hele køen, men kun på den personen som sto foran meg. Slik ble jeg flinkere til å håndtere stresset.

Kvalnes ser dessuten spor av stoisisme i populære psykologiske retninger som kognitiv terapi, som dreier seg mindre om hva som har skjedd i fortiden og mer om nåtiden.

– Kognitiv terapi dreier seg om å reflektere over hva som går inn på deg og å leve med det uten å la deg hemme av det. Noe av det kan du venne deg til ved å forstille deg det, og annet kan du bli kvitt ved å bli utsatt for det rent fysisk, inntil du ikke lenger har symptomer. Jeg husker et TV-program hvor en kvinne som var redd for mus var stiv av skrekk bare ved tanken på små hvite mus. Først satt hun lammet av fobi og stirret på en mus som en instruktør holdt i hånden 100 meter unna. Så kom musen nærmere og nærmere. Terapeuten hjalp henne med å sette ord på egen uro og få den på avstand. Til slutt sa hun med musen i hånden.

Reguler følelsene

– De klassiske stoikerne var opptatt av at vi ikke skal la oss styre av følelsene våre, men av fornuften. Lar det seg gjøre å legge bånd på følelsene? Tyter de ikke ut og gjør oss mindre rasjonelle, kanskje uten at vi vet det?

– Jeg tror det er en av de store misforståelsene om stoisismen at vi ikke skal ha følelser, eller at de skal bekjempes. Følelsene bør reguleres, ifølge stoikerne, sier Kvalnesog legger til:

– Det kan virke deilig frigjørende i øyeblikket å bruse opp og si sin mening når man er sterkt uenig, eller vise det tydelig når man blir sint og virkelig føler raseriet stige i kroppen. Men det er sjelden noen god måte å kommunisere med medarbeidere på. Det er bedre å lære seg å holde igjen og se situasjonen an. En god leder lærer seg å reagere med stoisk ro i kritiske situasjoner, tenke seg om og ikke reagere med følelser på en måte som bare skaper problemer. Slik tro jeg du blir en bedre leder og kollega.

Det handler om å ikke la ting gå inn på seg unødig, understreker han, å holde en viss distanse. Det kan vi ifølge stoikerne gjøre ved å venne oss til å tenke på ting på en viss måte, og ved å handle på en viss måte – til det blir en vane.

– Her mener jeg stoikerne har et svært godt poeng, som har også har stor gyldighet på arbeidsplasser. Mye forskning viser at vi er relasjonelle vesener. Vi blir påvirket av den adferden vi ser rundt oss. Og adferd smitter. Hvis det er vanlig å være ærlig i en sosial sammenheng, for eksempel på en arbeidsplass, tilpasser vi oss dette og opptrer ærlig selv. Hvis det er vanlig å være hensynsløs, tilpasser vi oss dessverre det også. Her kan ledere påvirke adferden og hele miljøet på arbeidsplassen. Vi er vanemennesker, på godt og vondt.

Hold fokus

Filosof og forfatter Norunn Kosberg, (som underviser for Vgs online i Barcelona og Bali,) mener det aller viktigste i stoisismen er å lære å skrelle bort det uviktigeog sitte igjen med det viktigste.

– Stoikere er opptatt av at livet er kort. Vi må ikke sløse bort den tilmålte tiden vår på uvesentligheter, sier hun. Det gjelder både i vårt personlige liv og på en arbeidsplass.

– Vi må tenke over: Hva står jeg for egentlig? Hva slags menneske vil jeg være? Og så må vi handle etter dette. Så hvem ønsker du å være? Eller hva ønsker du at bedriften din skal være? Hva er din eller bedriftens kjerneverdier?  

I dag er det kanskje enda vanskeligere enn før å holde fokus, mener Kosberg. Vi er omgitt av mange flere distraksjoner enn fortidens mennesker, påpeker hun og viser til fenomener som underholdningstilfanget, informasjonsflommen på internett, tidspress og utseendepress.

– I en hektisk og stressende tid er det viktig å ikke miste perspektivet. I den store sammenhengen er ikke alle bekymringene våre, hva folk tenker om oss, alle små konflikter, irritasjonsmomenter, ønsker og gjøremål så viktig. Stoisismen kan hjelpe oss med å innse det, sier hun og viser til den italienske filosofen og «nystoikeren» Massimo Pigliucci.

– I sin bok «How to Be a Stoic» gjør han en utmerket jobb med å gjøre gammel gresk og romersk kunnskap høyaktuell for de av oss som ikke har muligheten til å studere de opprinnelige tekstene.

Ligner østlig inspirert tankegods

– Mye av stoisismens budskap om ro og konsentrasjons om det vesentlige rimer med mindfulness-tankegang og det vi hører i enkelte yoga-timer, fortsetter Kosberg.

– Men er ikke mindfulness og yoga egentlig buddhistisk inspirert?

– Jo, men selv om utspringet kan være et annet, er det mye som overlapper. Både buddhismen og stoisismen vektlegger at vi skal dø. Både mindfulness og stoisismen gir deg perspektiv på livet og hjelper deg til å holde fast ved det viktige.

Stoisimen gir oss et annet perspektiv på ulykker og sorger i livet, blant annet ved å forestille oss dem, og minne oss på at det kunne ha gått mye verre.

– Dette praktiserer jeg selv. Hvis jeg er på en flyplass og flyet mitt er kraftig forsinket, forsøker jeg å ikke irritere meg over det, men heller glede meg over at jeg tross alt har muligheter til å reise og se verden. Det er det ikke alle som har. Hvis jeg har vondt i en fot, kan jeg tenke at jeg kan jo tross alt gå. Det er det ikke alle som kan. Og at jeg tross alt ikke har vært mye syk gjennom livet, forklarer Kosberg.

Hun mener at å øve på stoisk tankegang kan hjelpe mot det stresset vi opplever i livet. I den større sammenhengen er ikke bekymringene våre så viktige. Det kan stoisismen hjelpe oss med å huske.

– Som Hamsun sa: «Om hundre år er allting glemt». Det har han rett i.

Lærer av kriser

Næringslivsledere kan ha spesiell nytte av en stoisk tankegang og stoiske vaner. Det kan gi dem dyktigere medarbeidere og dermed større lønnsomhet, mener Kvalnes. Han har jobbet med virksomheter i kriser og sett eksempler på at virksomheter i krise som har medarbeidere med kriseerfaring bak seg, er dyktige til å håndtere nye kriser. Mens i virksomheter som har nedbemannet og mistet de medarbeiderne som hadde erfaring med tidligere kriser, kan ansatte reagere med sjokk og forvirring.

Kvalnes har skrevet to flere bøker om det å ta feil, om menneskers feilbarlighet, en på norsk og en på engelsk. Han viser både til stoikerne og til Sokrates – som ikke regnes som en stoiker, men som også kan gi oss litt antikk gresk visdom.

– Vi husker alle at Sokrates sa: «Kjenn deg selv». Med det mente han egentlig «kjenn deg selv i en sammenheng med andre mennesker som du omgås». For vi lærer lite om oss selv ved å isolere oss. Stoikerne lærer oss i tillegg å jobbe med oss selv, ved å venne oss til å utøve gode egenskaper, eller som filosofene kaller det, «dyder».

– De greske stoikerne anbefalte et sett med egenskaper som de mente var i samsvar med fornuften og dermed gode, og andre egenskaper, som grådighet, som sto i strid med fornuften. Noe å tenke på i deler av næringslivet?

– Grådighet er en type følelse som stoikerne sier du bør holde i sjakk. Jeg underviser i etikk og også hva penger gjør med folk. Det finnes en del forskning på at penger gjør folk mer egoistiske. Når vi har mer penger, opplever vi at vi føler oss mer selvstendige og har mindre behov for andre. Mindre behov for både å be om hjelp og å gi.

Foto

Seneca. Forfatter og filosof som skrev et av de mest kjente verkene om stoisismen. (Dremstime)

Dyder blir vaner

– Stoikerne var de første dydsetikerne?

– Om ikke de aller første historisk, så er de tidlige greske stoikerne i hvert fall kjent som svært tidlige dydsetikere. De sto for en etisk retning hvor vi gjør det gode, fordi vi ønsker å være gode mennesker, og dermed blir vi bedre mennesker.

– Står dette i motsetning til pliktetikk og konsekvensetikk? Det er jo blitt hevdet at dydsetikken har fått en renessanse i det filosofiske fagmiljøet de senere tiårene, og at det er et av tegnene på at stoisismen også har fått en høyere profil?

– Det er nok riktig at dydsetikken har fått større fokus iblant filosofimiljøene, men jeg tror ikke det er noen viktig motsetning mellom de ulike etiske grunnretningene blant folk flest. Stoisismen er en som måte å tilnærme seg livet på. Stoikere har nok alltid eksistertfantes og vil alltid eksisterefinnes. De fleste av oss er vel dessuten, nå som før, i praksis moralske eklektikere når det gjelder etikk og er  påvirket av ulike etiske retninger Vi har et sett etiske retningslinjer, vi forsøker å inkorporere gode egenskaper i vår adferd og personlighet, og vi vurderer dessuten konsekvensene av våre handlinger, sier Kvalnes.

Går på trynet

En leder som har lært litt om seg selv og fått et bevisst forhold til å bearbeide uheldige reaksjonsmønstre, som har opparbeidet et monn av stoisk ro og som reagerer med fornuft og ikke negative følelser i en krise, og som har innarbeidet gode egenskaper han eller hun ønsker å leve etter, blir selvsagt en bedre leder, poengterer de to filosofene.

– Stoisisme handler om å innse egne begrensinger og ikke få panikk over at man er et feilbarlig vesen. En stoisk leder klarer å komme seg igjen etter å ha gått på trynet og synes ikke det er flaut å be om hjelp.Vi trenger alle hjelp iblant. Ingen av oss klarer oss suverent på egen hånd, sier Kvalnes.

Han mener også at den lederen som har lært seg å praktisere stoisisme, har en fordel når det gjelder ansatte med sterke personligheter som er faglig dyktige og gjerne kjører sololøp. Eller ansatte som ikke nødvendigvis er så faglig sterke, men klager over mangt og meget på arbeidsplassen. Det finnes både positive og negative grunner til at enkelte medarbeidere skaper ekstraarbeid for lederen. De kan være faglige uenige, eller det kan være ulike psykososiale grunner til at de ikke er tilfreds, men slike medarbeidere kan uansett være krevende å håndtere.

«Falsk stoisisme»

Selv om stoikere ofte er rolige og oppleves som rasjonelle, bør ikke stoisisme forveksles verken med følelsesflathet eller konformistisk taktikkeri, understreker BI-filosofen. Noen mennesker er født med lavt energinivå og virker lite entusiastiske. Slike apatiske ledere er ikke stoikere. Andre er opptatt av å virke super-rasjonelle fordi det lønner seg.

–Min kollega her på BI, Mirha Sunargic, intervjuet i sin doktorgrad unge lederemner. Hun fant at en del av dem holder følelser i sjakk og kvier seg for åsjelden forteller lederen hva de egentlig mener. De regner med at selv konstruktive innspill som er i strid med ledelsens syn kan virke negativt inn på karrieren deres. Disse ærgjerrige lederkandidatenekan trenge større stoisk roer det motsatte av stoikere. En ekte stoiker bestreber seg på å oppnå gode egenskaper ved å praktisere gode gjerninger. En ekte stoiker ønsker å bli et helt menneske, sier. han.

– Er dere selv ekte stoikere?

– Jeg tror jeg er på vei, men hvem er nå fullt ut i mål? spør Kvalnes. – Jeg synes det er en god måte å forholde seg til seg selv og andre mennesker på. Ta misunnelse. Her på instituttet har vi gode kollegiale forhold, men det er jo ikke uvanlig at akademikere kan bli misunnelige når en kollega får publisert en viktig artikkel. En stoiker vil heller glede seg over andres suksess. Og man får jo litt trening i stoisk ro når man få barn. Jeg har tre, voksne nå.

– Jeg skulle gjerne kalt meg en stoiker, men er nok ikke helt der ennå. Det er et fint ideal.  
 I stedet for å irritere meg over andre, kan jeg øve meg på å møte andre med empati og vennlighet, sier Kosberg. 

– Stoisisme er en god motvekt mot tendenser som vi ser i vår tid: Får vi mer perspektiv blir vi mindre dramatiske, mer ydmyke, vi reagerer mer adekvat på ting som skjer. Vi kan bli mindre selvopptatte, mindre navlebeskuende. 

– En amerikanske klassisist, Donna Zuckermann, har nylig vært i Norge og har i intervjuer bekymret seg over at høyreradikale miljøer benytter stoisismen som et argument  for at hvite menn er mer rasjonelle enn kvinner og minoriteter?

– Dette kjenner jeg ikke til, men hvis de gjør det, har de helt misforstått grunnideene i stoisismen, mener Øyvind Kvalnes.

– Selvsagt hadde enkelte av filosofene som levde for over to tusen år siden holdninger til kvinner, slaver og annet som er fjernt fra hvordan vi tenker i dag. Men jeg deler synet til den britiske samtidsfilosofen Julian Baggini som mener vi fortsatt kan lære mye av gammel visdom og filosofiske ideer, selv om de også inneholder tanker som vi i dag finner utdaterte og uholdbare, sier Norunn Kosberg.