Uansett hvor handlekraftige politikerne i EU og Norge skulle vise seg å være i de nærmeste ukene, er det liten grunn til å tro at flyktningstrømmen mot Europa vil avta. En humanitær aksjon i Middelhavet er åpenbart riktig fordi vi plikter å hjelpe mennesker i nød, men den kan selvfølgelig føre til at enda flere flyktninger tar sjansen på å ta seg over havet i alt for skrøpelige og overfylte farkoster.
I april 2013 bestemte banksjef Jim Yong Kim seg for at målstyring ville passe fint for banken han ledet. Og hvorfor ikke gå for et skikkelig heftig mål når man først hadde bestemt seg?
Verdensbanken skulle gjøre slutt på fattigdom, erklærte han. Andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom skulle ikke utgjøre mer enn 3 prosent av hele menneskeheten innen 2030. I tillegg skulle banken jobbe mot å heve inntekten til det 40 prosent fattigste i hvert enkelt land.
Norge er et av verdens rikeste land, mange av oss velter oss i luksus. Som Tøyen-forfatteren Bjarte Breiteig sa forleden: Snarere enn å forby å vise fram fattigdom, bør vi forby å demonstrere rikdom. Det er rikdommen som er i ferd med å ødelegge oss nordmenn. Dyre biler, meningsløst dyre klær, groteskt store hus. Det opptar større plass, bråker mer, irriterer mer, er farligere, er mer miljøødeleggende og koster hver og en av oss uendelig mye mer enn et framstukket pappbeger med småmynt eller lyden av en saksofon i enden av T-banetunellen.
