Målstyring i Verdensbanken
I april 2013 bestemte banksjef Jim Yong Kim seg for at målstyring ville passe fint for banken han ledet. Og hvorfor ikke gå for et skikkelig heftig mål når man først hadde bestemt seg?
Verdensbanken skulle gjøre slutt på fattigdom, erklærte han. Andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom skulle ikke utgjøre mer enn 3 prosent av hele menneskeheten innen 2030. I tillegg skulle banken jobbe mot å heve inntekten til det 40 prosent fattigste i hvert enkelt land.
Målet markerte et tektonisk skifte i styringen av den innflytelsesrike institusjonen. Selv om fattigdomsreduksjon alltid har blitt nevnt i banksjefenes taler, var det første gang man i bankens 70-årige historie at man faktisk nedsatte konkrete mål. Nå var man bundet til masten.
Jim Yong Kim tok over ledelsen av banken fra den konservative Robert Zoellick som hadde sittet ved roret fra 2007 til 2012 og hovedsaklig brukt bankens midler til redningspakker til land med finanskrise.
Som alle tidligere presidenter i banken er Kim amerikansk, men han er den første med Sør-Koreansk opphav, faktisk ble han født i Seoul. Før han tok over sjefstolen var han leder for global helse og sosialmedisin ved Harvard University, og han har åpent flagget politisk tilhørighet til demokratene.
Nå foreligger de første dataanalysene siden de nye målene ble innført. Kun tre prosent i ekstrem fattigdom innen 2030 kan bli vanskelig, men ikke helt umulig.
Med en global veksttakt lik den vi så på 80-tallet risikerer vi å få flere i ekstrem fattigdom enn vi har i dag. Dersom veksten er høyere, som den var mellom 2001 og 11, er det beste anslaget at andelen som lever i ekstrem fattigdom vil utgjøre kun 5 prosent av verdens befolkning.
Rapporten anbefaler landene å fortsette å rette oppmerksomheten mot økonomisk vekst, siden dette er det mest effektive våpenet i kampen mot fattigdom.