byråkrati

Trenger man nærhet til lokalt næringsliv for å kreve inn skatt effektivt? Det er spørsmålet når regjeringen nå vil statliggjøre skatteoppkrevingen. 

Den årlige konferansen til Direktoratet for økonomistyring samler alle lederne i staten i en sal. Innføringen av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform lå som et bakteppe. Men som alltid med konferanser, gikk publikum raskt inn en døsig transe. 

En byråkrat på raden foran spilte kabal på mobilen mens sjefen for Riksrevisjonen, Per Christian Foss, samtalte med politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, om hvordan Riksrevisjonen har sluttet å bry seg om detaljer.  

Skal man tro kritikerne finnes det en kilde til alt som er galt med samfunnet i dag: En klase med ideer så dyptgripende og altomfattende at de har satt til side selv de mest bærende av demokratiets søyler. Et tankesett like umennskelig som det er enkelt. Et virus som har spredd seg til selv de fjerneste avkroker av samfunnet. Det mest umyndiggjørende siden okkupasjonen. Jeg snakker selvfølgelig om New Public Management (NPM).

Det begynte på midten av 1970-tallet. 

Larvik er Norges mest effektive kommune, hvis man rangerer ut fra bruk av ressurser på administrasjon, viser en kartlegging analysebyrået Ny Analyse har gjort.

Det såkalte Byråkratibarometeret er en årlig rangering av den administrative ressursbruken i norske kommuner. Ny Analyse påpeker at kvaliteten på administrasjonstjenester ikke er vurdert i denne oversikten – kun ressursbruken.

– Kommuner i Hordaland, Akershus, Vestfold og Rogaland gjør det relativt best, sier sjeføkonom og partner i Ny Analyse, Terje Strøm.