– IA-byråkratiet kan virke

Publisert: 6. desember 2013 kl 09.33
Oppdatert: 6. desember 2013 kl 10.32

Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret, skriver i Dagens Næringsliv at avbyråkratiseringen av inkluderende arbeidsliv (IA)-arbeidet ikke må gjøres for enhver pris. Det er også deler av byråkratiet som virker.

– I et pågående forskningsarbeid ved Frischsenteret, forsøker vi å anslå virkningene av det såkalte dialogmøte to. Etter cirka et halvt års sykmelding skal arbeidstager, arbeidsgiver, lege og Nav sammen sette seg ned og forsøke å finne en løsning på sykmeldingen. Vi finner faktisk svært positive effekter av slike møter. Men overraskende nok er det ikke selve møtet, men heller innkallingen som ser ut til å få folk tilbake i arbeid. Det er på en måte selve byråkratiet som virker, skriver Markussen.

Han mener det er viktig å huske hvorfor disse såkalte byråkratiske hindrene er der, når det strebes etter å avbyråkratisere oppfølgingen av sykmeldte.

– Det er likevel mye som kan forbedres i dagens system, selv om sykelønna er fredet, skriver han, og foreslår tre grep:

  • Arbeidsgivers betalingsplikt for sykepenger må forlenges til hele sykepengeperioden, slik at arbeidsgiver selv har et incentiv til å forhindre langtidsfravær.
  • Kravene til oppfølging kan målrettes mot sykmeldinger der effekten er størst.
  • Gradering vil redusere sykmeldingens varighet, og reduserer faren for å falle ut av arbeidslivet. Da vil vi oppnå tre ting på én gang; at byråkratiet kuttes der det er minst behov for det, Nav får færre saker å følge opp og det gis et inventiv til økt bruk av gradering.
Saken fortsetter under annonsen