Debatten på det ekstraordinære KrF-landsmøtet kan bli annerledes enn forutsett. Den interne striden er blitt så opprivende at det kan hende hovedtemaet på møtet ikke blir hva slags regjering vi skal ha, men hvordan KrF skal unngå splittelse, skriver Aslak Bonde.
Erna Solberg er så opptatt av å påvirke KrFs valg at hun fremstår som maktarrogant. Jonas Gahr Støre fremstilles i en ny bok som vinglete og ikke til å stole på når det virkelig gjelder. Dermed har både Hareides folk og Solberg-tilhengerne i KrF fått nye argumenter.
Mens Fremskrittspartiet lar sine stortingsrepresentanter hudflette sin egen regjerings beslutning om å kutte støtten til Hege Storhaugs organisasjon, later Venstres folk som om regjeringssamarbeidet bare gir seire, skriver Aslak Bonde.
I land etter land vinner populistiske og polariserende ytterpartier makt og innflytelse, mens de tradisjonelle styringspartiene forsvinner eller endres. Eller? Populisme er ikke så lett å definere når man går inn i materien.
Om Knut Arild Hareide får med seg KrF over til Ap og Sp, har i realiteten verken Støre eller Vedum noen mulighet til å si nei til å bidra til regjeringsskifte, skriver Aslak Bonde.
Arbeiderpartiet ser ut til å samle seg om et høyst uklart asylkompromiss. Det kommer til å gå bra så lenge EU fortsetter å stenge flyktningerutene til Europa, og så lenge Russland ikke utfordrer oss på Storskog.
Spillet om regionreformen blir uforståelig, fordi partiene jobber så intenst med å slippe unna skylden for alt som kommer til å gå galt. Det er lite sannsynlig, men resultatet kan bli at vi får en ny reform som alle andre enn Høyre og Frp synes er bedre, skriver Aslak Bonde.
Regjeringen har arrangert en konferanse om sosial bærekraft der budskapene var entydig sosialdemokratiske. Det virket åpenbart at Høyre ønsker å bli det nye sentrumsbaserte styringspartiet – om da ikke hele konferansen var et resultat av politikernes abdikasjon, skriver Aslak Bonde.
Per Sandbergs statsrådsavgang endte som et sirkus, men var politisk relevant. I hvert fall for en presse som opererer etter et enkelt føre-var prinsipp: Alt som kanskje kan føre til regjeringskrise og statsministerskifte må dekkes til minste detalj, skriver Aslak Bonde.