arbeidslinja

Myndighetene bruker både gulrot og pisk for å få flere i jobb og færre på trygd. Fire av fem nordmenn mener begge typer tiltak er nødvendige.

Regjeringen og Stortinget har endret folketrygdloven for å gjøre det tydeligere at ansatte har plikt til å prøve seg i jobb allerede fra første sykefraværsdag for å ha rett til sykepenger.

Arbeidslinja må styrkes og private aktører bør få en større rolle når det gjelder å få folk ut i jobb. Det er blant anbefalingene i et veikart for framtidens næringsliv fra NHO.

Det må bli vanskeligere å få uføretrygd, og lettere å stå i jobb, mener byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen. Feil, umoralsk og kunnskapsfiendtlig, skriver forsker Olav Elgvin på Twitter.

Arbeidslinja bygger på en forestilling om at arbeid er bedre enn lediggang, men det er ikke alltid tilfelle. Et liv i lediggang kan være bedre enn et liv i arbeid.

Det siger etter hvert inn over politikerne at det ikke er jobber å få til et par hundre tusen av uføretrygdede med mindre det offentlige lager spesialstillinger til dem.

Å omsette arbeidslinjas idealer i praksis viser seg ofte å være vanskeligere enn antatt. Ikke alle politiske reformer innfrir forventningene om å få flere i jobb.

Det norske folk trenger et avbrekk fra arbeidslinja, mener forfatter Simen ­Tveitereid. Han tror en midlertidig stopp i lønnsvekst og kjøpekraft kan tvinge ­politikerne til å prioritere annerledes.

Heidi Nordby Lunde tør å snakke fritt. Selv etter at hun ble stortingspolitiker. Det betyr at hun også kan gå til angrep på partiets hellige ku, sykelønna, når det er nødvendig.

Per Olaf Lundteigen legger gjerne ferien til Transilvania, hvis det kan gi ham flere velbegrunnede argumenter mot fri arbeidsinnvandring.