Per Olaf Lundteigen: Nydyrkeren

– Er du gangfør? spør Per Olaf Lundteigen, og venter ikke på svar før han langer ut med store skritt gjennom korridorene i Stortingets undergrunn. Det er lett å kryssklippe den dresskledde stortingsrepresentanten fra Senterpartiet til gårdbrukeren fra Vestfossen – i rask gange i gummistøvler gjennom åkeren, eller over tunet til fjøset.

Og ganske riktig: Før han når neste sving, snur han seg for å se om journalisten har klart å holde følge:

– Vi gårdbrukere er vant til å ha høyt tempo, det er alltid noe å gjøre, bekrefter han, fremdeles i fart.

Bemanningsselskapene har hatt en låvedør inn i arbeidsmarkedet.

Forbanner bemanningsselskaper

– Det er i dette rommet her vi la grunnlaget for at arbeidsfolk fikk sin største seier, og Erna Solberg sitt største nederlag, sier han når vi kommer til veis ende, Per Olaf Lundteigens kontor. Han slår stolt ut med armen, som om vi er på en slags historisk grunn. Det han viser til er innstrammingen i arbeidsmiljøloven for bemanningsselskaper. Bemanningsselskaper skal dekke opp vikariater eller formidle arbeidsfolk, er hans syn.

– Bemanningsselskapene har hatt en låvedør inn i arbeidsmarkedet. Den har vi i årevis prøvd å stenge. Der har vi stått på.

Den 65 år gamle Senterparti-veteranen har lenge forbannet bransjen for å bruke såkalte nulltimerskontrakter. Der de tilbyr «fast ansettelse uten garantilønn». Midlertidige ansettelser er ulovlig i bemanningsforetak, ifølge arbeidsmiljøloven. Men bransjen har funnet et smutthull, mener Lundteigen, ved å kalle det «fast» ansettelse.

– Kjernen i fast ansettelse er jo at det er tidsubegrenset og gir forutsigbarhet for løpende inntekt. Vi greide til slutt å stoppe denne kontraktsformen gjennom flere års innsats, ved å sette krav om at loven definerer fast ansettelse. 

Et samlet Storting vedtok i juni denne lovendringen. Lundteigen smiler triumferende, men legger ikke skjul på at det har vært en seig kamp. Men så er han også en grundig og sta fyr. 

– Staheten kommer fra bondekulturen. Det handler om å legge stein på stein, og tenke langsiktig.

(Artikkelen fortsetter under rammesaken.)

Kamp mot EEC

Det var kampen mot EEC (European Economic Community) som drev ham inn i politikken på 1970-tallet. Eller som vekket engasjementet, som han gjennom ungdomsårene hadde brent inne med. Som et frø som ikke hadde fått vann.

– Da jeg var ung, var jeg mer beskjeden. Kun én gang uttalte jeg meg i debatt på gymnaset. Da spratt jeg opp, rød som en pion, og sa det jeg mente og satte meg ned igjen og var dønn flau.

Lundteigen smiler skjevt. Debatten handlet nettopp om medlemskap i EEC/EF.

Foto

SIKKERHETSNETT: Senterpartiet vil bevare sykelønnsordningen som i dag fordi denne utgjør et viktig sikkerhetsnett, fastslår Per Olaf Lundteigen. (Foto: Aurora Hannisdal)

SIKKERHETSNETT: Senterpartiet vil bevare sykelønnsordningen som i dag fordi denne utgjør et viktig sikkerhetsnett, fastslår Per Olaf Lundteigen. (Foto: Aurora Hannisdal)

Engasjementet som brøt jordens overflate i 1972, har definert ham som politiker, og lever fortsatt i beste velgående.

Mange EU-land har felles valuta, men ikke et felles finansdepartement med beskatningsrett. Derfor mener Lundteigen det kommer til å krasje.

– EU er et eksperiment uten forbilde. Det har ikke sjangs. Problemene kommer bare til å øke.

EØS innebærer et samfunnssystem som betyr at folkevalgte i Norge får mindre handlingsrom til å korrigere markedskreftene, sier han og påpeker at den frie innvandringen fra EØS-land utenfor Norden har store konsekvenser for norsk arbeidsliv.

Ferie i Transilvania

– Ser du det kartet der? Hvor er det? spør Lundteigen. Han peker på et kart han har over skrivebordspulten, – et kart over Romania. Han liker å ty til digresjoner.

– Jeg prøver å få en uke ferie hver sommer. Et år reiste jeg til Transilvania.

Det er jo klin umulig å ha full sysselsetting i Norge når du har fri arbeidsinnvandring.

Mens debatten rundt forbud mot tigging holdt liv i sommerredaksjonene, reiste Lundteigen rundt i høylandet for å besøke romfolk. Der møtte han potensielle tiggere og arbeidsinnvandrere.

– Ute på beite satt seks spreke mannfolk og melket 600 sauer i et skur, tre ganger om dagen. Sauemelk til fetaost. Betalinga var omtrent det samme som en romtigger tjente på Bragernes torg. Det er ikke noe rart at disse ungdommene ønsker å komme til Norge.

Umulig å få alle i arbeid

Og det er hit han vil, med digresjonen.

– Det er jo klin umulig å ha full sysselsetting i Norge når du har fri arbeidsinnvandring fra land med elendige lønns- og arbeidsvilkår og stor arbeidsledighet, sier Lundteigen med trykk på hver bokstav. 

– Fri arbeidsinnvandring gjør det U.M.U.L.I.G. å sysselsette alle med delvis arbeidsevne, alle de menneskene som sliter, som dropper ut av skolen, som har en svak tilknytning til arbeidslivet. Du er nødt til å ha regulert arbeidsinnvandring i EØS-området utenfor Norden, og det erkjenner stadig flere.

Lundteigen forteller at han ikke lenger møter buing når han fronter en arbeidslivspolitikk som innebærer fast ansettelse med norske lønns- og arbeidsvilkår før arbeidsinnvandrere gis arbeidstillatelse i Norge. Nå blir han møtt med respekt.

– Dette er det viktigste tema jeg må utvikle på arbeidslivsområdet. Da er det så godt å være gårdbruker som er vant til å skape noe nytt gjennom å ta beslutninger. Politisk nydyrking kaller jeg dette. 

En stemme for ungdommen

Å fange opp ungdommer som faller fra, og sikre at de skal få bruke sin arbeidsevne, mener Lundteigen er en viktig oppgave for å få «hele folket i arbeid». Å kutte i folks sykelønn for å redusere sykefraværet har han derimot ikke tro på. 

– Senterpartiet vil bevare sykelønnsordningen som i dag fordi denne utgjør et viktig sikkerhetsnett. Sykefraværet i privat sektor er i mange tilfeller lavt med tanke på vår høye yrkesdeltakelse. Det største problemet med høyt sykefravær har vi i offentlig sektor. Der fører for liten grunnbemanning, for svak ledelse og for lite inkluderende arbeidslivskultur til for høyt sykefravær. Det er her mye av jobben ligger, mener Per Olaf Lundteigen.