IKT i det offentlige

Hovedutfordringen for digitaliseringen av det offentlige Norge er at det går altfor sakte. Siden 2008 har fedrelandet falt fra 3. til 17. plass på en internasjonal digitaliseringsrangering.

− Vi må passe på penga, sier statssekretær Gunn Karin Gjul. Men hun mener det er smart ikke å gape over for mye, og heller ta et steg av gangen når det kommer til IKT-utvikling.

Nav er med sine 22.000 ansatte en av de største offentlige etatene i Norge, og blir stadig mer digital. Men mye gjenstår. Nå vil Nav-sjef Hans Christian Holte at midler til digitalisering bør inngå i de årlige rammebevilgningene i statsbudsjettet.

Ledelsesstrukturene i helsevesenet gjør det vanskelig å enes om felles IKT-løsninger. Når fire regionale helseforetak, to departementer og alle kommunene skal ha et ord med i laget, blir det vanskelig å styre felles IKT-satsinger.

9 av 10 offentlige IKT-satsinger klarer seg rimelig bra, viser forskning. De som feiler, er gjerne gigantiske «mammutprosjekter» der alt skal leveres klappet og klart til en gitt pris på en bestemt dato.

Det er en strøm av dårlige nyheter om digitale offentlige prosjekter som etter stor pengebruk, enten ikke blir tatt i bruk eller helt og holden skrinlegges. Hvorfor er det slik at vi tilsynelatende ikke klarer å få til større innkjøp av digitale løsninger?

IKT-folket foretrekker å jobbe smidig – eller «agilt» som det heter på engelsk. De har til og med laget sitt eget manifest.

Offentlige IKT-prosjekter skal være «smidige», har regjeringen bestemt. Men smidigheten ruster fort i møte med det offentliges krav til detaljstyring og kostnadskontroll. Det kan også bli trøbbel når moderne IKT-hoder, som dyrker halvguder i Silicon Valley, møter sosialdemokratiske saksbehandlere med budsjett- og rapporteringsansvar som et ekstra gen.