Rikets digitale tilstand: Det går for sakte

Sentralbanksjefen gjør det, Innovasjon Norge-sjefen gjør det og nå har også sjefen for Digitaliseringsdirektoratet begynt å gjøre det: Holde en årlig «status-tale».

Den relativt ferske direktøren for Digdir Frode Danielsen holdt onsdag sin aller første tale om «Rikets digitale tilstand». Foran en sal med 650 IKT-hoder fra privat og offentlig sektor under den årlige Digitaliseringskonferansen som Digdir arrangerer, kunne Danielsen konstatere at digitaliseringen av det offentlige Norge går for tregt og at det er på tide å legge vekk den tradisjonelle sektortankegangen og istedenfor spille på lag.

Klarer ikke jobbe på tvers

Det er ifølge Digdir-direktøren positivt at 30 prosent av norske offentlige virksomheter melder at de lykkes med å ta ut de forventede gevinstene fra digitaliseringsprosjektene. Det er en økning på 11 prosentpoeng fra året før.  

Men hele 44 prosent av de offentlige virksomhetene melder at de har problemer med å ta ut gevinstene av digitalisering på tvers av offentlig sektor.

− Det betyr at vi ikke lykkes godt nok med å ta ut effekten av samordning for forvaltningen som helhet, sa Danilesen i sin tale. Rikets digitale tilstand viser ifølge Danilesen at vi fremdeles har en vei å gå når det gjelder å utvikle «sammenhengende digitale tjenester som er enkle og intuitive å bruke for innbyggere og næringsliv». 25 prosent av virksomhetene opplyser at de utvikler sammenhengende tjenester. Det er en nedgang fra 30 prosent fra året før.

− Det går i feil retning. Dette viser at vi ikke må ta for gitt at utviklingen går av seg selv, sa direktoratsdirektøren.

Det var rimelig stinn brakke i mingle- og utstillerområdet under årets Digitaliseringskonferanse denne uken. 

Foto

kpr

Sliter med datadeling

En annen stor utfordring er at offentlige virksomheter fortsatt er for dårlige til å dele data. Deling av offentlige data som ikke går på personvernet løs, vil kunne bidra til bedre tjenester for offentlig sektor og gi nye forretningsmuligheter for privat næringsliv.

Ifølge Digitaliseringsdirektoratet er vi fremdeles ikke der vi vil være når det gjelder deling og gjenbruk av data til tjenesteutvikling og verdiskaping. Selv om det har vært en positiv utvikling det siste året, er det fremdeles bare 29 prosent av de statlige virksomhetene som delte åpne data i 2022, og kun 19 prosent i kommunene.

− Min påstand er at vi kan få vesentlig mer ut av de titalls milliardene vi i staten til sammen bruker på digitalisering. Vi kan for eksempel ikke både rope etter finansiering for å løse felles behov, for så å løse de samme behovene hver for oss når vi ikke får felles finansiering. Dette skjer i dag, og slik kan det ikke fortsette. Det er ikke bærekraftig, og det er ikke lagspill, sa Frode Danielsen i sin tale.

Danielsen mener digitalisering handler om å «løse ekte problemer for ekte folk», gjennom å skape bedre løsninger og nye verdier for samfunnet – «og kutte unødvendige prosesser og kostnader som oppstår når vi jobbar for lite smidig og for lite på tvers». 

− Vi må få alle til å forstå at bedre digitalisering er en forutsetning og en nøkkel for å løse mange av samfunnsutfordringene Norge står overfor. Da må digitalisering i mye større grad være på den politiske dagsorden og være en strategisk prioritet for Norge, sa Digdir-direktøren i sin digitaliseringstale.

Det går i feil retning. Dette viser at vi ikke må ta for gitt at utviklingen går av seg selv

Går for sakte

Og den utålmodige digitaliseringsdirektøren fikk følge av flere under Digitaliseringskonferansen.

Foto

− Det sies at man kommer ikke over ei kløft med to korte hopp. Vi må tørre å satse, var budskapet fra riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til deltakerne under Digitaliseringskonferansen. 

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen mener hovedutfordringen er at digitaliseringen i Norge går altfor sakte. Og selv om riksrevisoren titt og ofte kjefter på etater som ikke bommer i sine digitaliseringsforsøk, sa han til konferansedeltakerne at han er enda mer irritert på dem som ikke gjør noe som helst.

− Ja, vi i Riksrevisjonen har påpekt både mangler og gitt alvorlig kritikk til flere av digitaliseringsprosjektene i det offentlige. Vi har sett svikt i systemer, vi har sett svikt i sikkerhet, vi har sett svikt i beredskap og vi har sett svikt i prosjekter.
− Men, hovedutfordringen er like fullt at det går for sakte, sa Schjøtt-Pedersen.

Ifølge riksrevisoren virker det som om norsk offentlig sektor har mistet digital fart de siste årene.

− Jeg kan ikke la være å forundre meg over at Norge i 2008 var rangert som nummer tre på det som den gang var FN’s ‘e-Government Readiness Index’. Bare etter Sverige og Danmark, mimret Schjøtt-Pedersen.
I 2010 hadde Norge falt til 6. plass i det som nå var blitt en utvidet ‘e-Government Development Index’. Hva skjedde så?

− I 2018 var vi falt til 18. plass. Og nå er vi nummer 17. Danmark er nummer en. Finland nummer to, Sverige nummer fem og Island nummer seks. Og Norge er altså nummer 17.

− Tenk om det hadde skjedd i VM på ski! Det holder ikke. Det er tid for å løfte oss betydelig, sa Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, og la retorisk til:

− Det sies at man kommer ikke over ei kløft med to korte hopp. Vi må tørre å satse.

Men, hovedutfordringen er like fullt at det går for sakte

«Pilot-syke» og samordningsvansker

En digitaliseringskonferanse er ikke det samme uten en panelsamtale med et knippe kloke digitale hoder. Og panelsamtale ble det selvsagt også plass til under årets konferanse.

Der kunne viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie melde at «andre land løper raskere enn oss». Hun påpekte også at «Digitalisering er ikke en jobb for IT-avdelingen».

Områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin Weidemann Wieland, mener at «problemet er en 60 år gammelprosjekt-forståelse». Det er for mange «store utredninger» og for lite konkret gjennomføring.  «Pilotsyken», kalles det på smidig IKT-språk  – når det altså settes i gang med veldig mange pilotprosjekt, og blir med det.

En annen stor utfordring for framdriften av digitaliseringen er den manglende viljen til å samhandle og samordne digitaliseringsprosjektene i det offentlige. Den enkelte etat, kommune eller departementet styrer og pusler med sitt og med sin «sektor».

Departementsråd Petter Skarheim i Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for koordineringen og samordningen av digitaliseringsprosjekter i det offentlige Norge. Han mener samordning og samarbeid på tvers er blitt mye mer etterspurt de seneste årene.

− Vi har ingen tradisjon for samhandling i det offentlige, bortsett fra i Finansdepartementet med budsjettarbeidet. Men det er i ferd med å endre seg, sa Skarheim.

Som en paneldeltaker så fiffig påpekte:

− Det vi trenger er «kompetente samordnere og digitale pådrivere».