Nav-sjefen: − Midlene til digitalisering bør inn som en del av de ordinære budsjettene

­

Nav-sjef Hans Christian Holte vil gjerne at politikerne i fremtiden bevilger penger til IKT og digitalisering over Nav ordinære budsjetter, og ikke som egne prosjektmidler.

Foto

kpr

Nav har et stort potensial når det kommer til digitalisering. De har gjort en god del, men har mye igjen, forteller Nav-direktør Hans Christian Holte og hans relativt ferske teknologidirektør Heidrun Reisæter.

− Vi har fortsatt med oss en del godt voksne løsninger fra før 2006, året da Nav kom til, sier Hans Christian Holte. Han begynte som ny Nav-sjef i 2020 − da hele landet var korona-stengt. Han kom fra stillingen som toppsjef i Skatteetaten, og hadde både der og tidligere i sin karriere jobbet mye med digitalisering.

Men Holte vil ikke ta æren for at Nav, tross noen bommerter, faktisk blir framholdt som en etat der man jobber godt med teknologi og digitalisering.

− Det var gjort mye godt arbeid i Nav før jeg kom. Da jeg var skattedirektør merket vi at Nav kom seilende opp på siden av oss med hensyn til digitalisering, og til dels forbi på enkelte områder, sier Holte.

Smidige Nav …

Nav har ifølge Holte og teknologidirektør Heidrun Reisæter i mange år satset kraftig på nye og moderne utviklingsmetoder. Som smidig produktutvikling og tverrfaglige team. Dette kom til nytte under pandemien. Da «halve landet» ble permittert, måtte Nav utvikle nye løsninger for en rekke områder, blant annet forskuddsutbetaling av dagpenger – og helst skulle det skjedd «i går». De klarte å utvikle en ny løsning for brukerne på bare tre dager etter at oppdraget var klart. Den var basert på smidig og tverrfaglig utvikling, og gjenbruk av komponenter som var utviklet tidligere, blant annet for dagpenger.

− Det er paradeeksemplet vårt, sier Holte. – Vi lærte mye under pandemien. Men vi har stort behov for mer digitalisering i årene som kommer.

Nav begynte først å ansette egne utviklere i 2016. Før det jobbet man med IKT gjennom store, klassiske prosjekter der man leide inn konsulenter for å ta seg av greiene.

Men siden 2016 har Nav dreid i en ny digital retning. En mer smidig retning, med flere interne IKT-krefter og færre mammutprosjekter. Hans Christian Holte har stor tro på den nye dreiningen.

− Men vi har fortsatt mye å lære. Og det utfordrer oss som toppledere å tenke og jobbe annerledes, sier han.

De digitale løsningene er jo en del av virksomheten. En del av driften. Derfor er det hensiktsmessig at disse midlene ligger inne som en del av de ordinære budsjettene

Fra NRK til Nav

Teknologidirektør Heidrun Reisæter er vant til å jobbe smidig etter flere år som teknologidirektør i NRK før hun kom til Nav i januar i år.

Foto

kpr

Det er teknologidirektør Heidrun Reisæter som har det daglige ansvaret for å dreie Nav mot stadig mer digitalisering. Hun kom fra jobben som teknologidirektør i NRK i januar i år, og er leder for mer enn 800 IKT-ansatte totalt i Nav.

− Dette er alle som jobber med teknologi i hele Nav-systemet, inkludert for eksempel intern it, plattformdrift og brukerstøtte. Utviklingsdelen, de «nye», består av drøyt 450 stykker, designere og utviklere, hvor mange har blitt ansatt i løpet av de siste seks-syv år, forteller Reisæter.

− Det er viktig at våre internt ansatte kjenner produktet godt, fortsetter hun. − Slik tenkte vi i NRK også. Der ønsket vi å ha inne maks 25 prosent eksterne konsulenter i utviklingen av de ulike produktene, resten var interne. Og produktledelsen var alltid intern.

Overraskende mange av problemstillingene i NRK og Nav er like, mener teknologidirektøren, selv om de to virksomhetene er ulike. Det handler om å levere på oppdraget på en ny måte. Begge virksomhetene er avhengig av digitalisering for å kunne opprettholde samme nivå på sine tjenester i årene som kommer.

− Det som er positivt med den nye måten å jobbe med digitalisering på, er at man kan jobbe stadig videre med de løsningene som utvikles. De trenger ikke skiftes ut med et helt nytt system når de begynner å «trekke på åra» om man gir dem kontinuerlig oppmerksomhet, sier teknologidirektør Heidrun Reisæter.

Det hun og hennes folk driver med, er i realiteten å utvikle produkter og holde dem åpne og oppdaterte «nesten inn i evigheten».

Sykmeldte må vente

Men altså, alt er ikke bare kos og gøy og moro for Navs IKT-utvikling om dagen. Et nytt prosjekt (eller var det produkt?) − det heter «P3» − som skal forenkle utbetaling av sykepenger og såkalte familieytelser, sliter de med å få ferdig.  

Kostnadsrammen på 872 millioner er brukt opp, og videre utvikling finansieres nå over Navs driftsbudsjett. Det som tar tid, er særlig det å ferdigstille sykepengløsningen for sykmeldte med flere arbeidsforhold, selvstendige næringsdrivende og frilansere. Ifølge Nav står nå mer enn 3500 mennesker i kø med klager i sykepengesaker. Ventetiden er nå 52 uker i gjennomsnitt, mot gjennomsnittlig 12 uker, som er det vanlige. 

Nav mener imidlertid at det nye systemet vil føre til at sykmeldte, arbeidsgivere og leger vil bruke mindre tid på sykmeldinger enn i dag. Det vil gi raskere svar på søknader, mer likebehandling og bedre rettssikkerhet. Dette er en gevinst som i 2017 ble verdsatt til over 140 millioner kroner – hvert år. Det vil også føre til at Nav vil ha behov for færre saksbehandlere, fordi en stor del av sakene kan behandles automatisk.

− Vi undervurderte nok kompleksiteten i dette arbeidet noe. Det stemmer at en del gjenstår i P3 når det gjelder sykepenger. Og ja, vi bruker noe av IT-drifts- budsjettet i Nav for å jobbe videre med dette, forteller Holte.

− Men jeg mener vi skal greie å bli ferdig med det meste i løpet av dette året.

Holte mener også at de lange ventelistene for sykepenge-klager ikke først og fremst har med IKT-produktet P3 å gjøre.

− Køene er i hovedsak et resultat av etterslep fra pandemien. Da måtte vi prioritere dagpenger og faste utbetalinger. Det var flere andre ytelser som ble rammet av dette. Klagebehandling måtte dessverre vente, sier han.

− Men noe av forsinkelsene har også kommet på grunn av arbeidet med digitaliseringsprosjektet, det er riktig, legger han til.

Vi har fortsatt mye å lære. Og det utfordrer oss som toppledere å tenke og jobbe annerledes

IKT-utvikling som en del av budsjettrammen

Hans Christian Holte mener at de siste årene har gitt oss virksomheter, og det gjelder også offentlige, som er digitale «i sitt vesen». IKT er ikke bare et verktøy, men en del av virksomhetenes DNA.

− Da bør digitalisering være en del av driftsrammene vi har, sier Nav-sjefen.

Han mener med andre ord at bevilgninger til digitalisering og IKT bør inn som en del av den totale budsjettrammen til Nav – på lik linje med penger til dagpenger, sykepenger og alderspensjon.

− De digitale løsningene er jo en del av virksomheten. En del av driften. Derfor er det hensiktsmessig at disse midlene ligger inne som en del av de ordinære budsjettene. Jeg tror en slik tanke gradvis vil modnes, også hos politikerne, sier Holte.

− Stortinget må jo forståelig nok vite hva de bevilger penger til. På den annen side vet vi sjelden på forhånd akkurat hvordan digitale løsninger vil ser ut, eller nøyaktig hvor mye det vil koste å drifte og utvikle dem. Vi har lært at det fungerer best å få den innsikten underveis. Derfor mener jeg at en større del av IKT-kostnadene bør inngå som en del av budsjettrammen til Nav, som en del av det som trengs for å holde oss flytende.

− Så blir det sikkert behov for større løft innimellom, som da må ha egne bevilgninger. Slik vil det være i både Nav og andre etater.

− Men dette med å få IKT-kostnader inn som en del av rammen, og da som midler virksomhetene selv disponerer og bestemmer hvordan skal benyttes, mener jeg er en klok tanke, sier Hans Christian Holte.

− Flere etater står i samme bås her, så dette gjelder mange, legger han til.

Vi skal hjelpe folk i arbeid. Og da må vi sørge for gode verktøy ute på de mange Nav-kontorene

Nytt og gammelt

Men hva mer kan Nav egentlig digitalisere? Hva har de egentlig gjort, og hva planlegger de å gjøre?

− Vi skal hjelpe folk i arbeid. Og da må vi sørge for gode verktøy ute på de mange Nav-kontorene, både de statlige og de kommunale, sier Holte.

Og alle som har lest noe som helst om offentlige IKT-satsinger de siste årene vet at det aller vanskeligste er å få kommunale og statlige systemer til å snakke med hverandre. Juss og personvern er også en utfordring når det offentlige skal digitalisere og automatisere sine tjenester, og særlig når det kommer til å sende ting mellom stat og kommuner.

− Hjelpemiddelapparatet over hele Norge skal digitaliseres, fortsetter Holte. − Det vil gjøre livet lettere for veldig mange.

− Så må vi klare å lage flere felles systemer sammen med andre etater. Vi er avhengige av å samarbeide med andre, for eksempel med Helsetjenesten og Skatteetaten. Her kan digitale løsninger hjelpe mye.

− Det er også viktig at vi klarer å vedlikeholde og videreutvikle de systemene vi allerede har utviklet, legger Heidrun Reisæter til. − For eksempel den nye sykepenge-løsningen og løsningen for automatisert foreldreutbetaling.

Dessuten har Nav mange gamle systemer helt fra 1990-tallet som det tar tid å «jobbe seg ut av» for å erstatte med nye og mer fleksible systemer.

Systemer som «Info Trygd» gir byråkrater samme assosiasjoner som «PacMan» og «Commodore 64» gir spillentusiaster på 50 pluss – litt nostalgisk og artig, men veldig gammeldags.

− Planen er å fase ut disse. Vi trenger å bygge mye nytt, konstaterer Holte og Reisæter.