Hun er regjeringens IKT-sjef: Smidig påpasselig med pengene

­Gunn Karin Gjul er statssekretær med «ansvar for digitalisering og elektronisk kommunikasjon» i Kommunal- og distriktsdepartementet.

− Hvorfor har ikke denne regjeringen en egen digitaliseringsminister?

Statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunal og distriktsdepartementet har «ansvar for digitalisering og elektronisk kommunikasjon» i regjeringen.

Foto

Trond A. Isaksen

− Det må du nesten spørre Jonas og Trygve om … Nei da, det er fordi hver enkelt statsråd i prinsippet også er digitaliseringsminister. Det er de enkelte fagstatsrådene som er ansvarlige for digitaliseringen på sine fagområder. Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for å samordne digitaliseringspolitikken, der viktige virkemidler er fellesløsningene i offentlig sektor, som Altinn og ID-porten.

Hele samfunnet er i midt i en digital transformasjon, framholder Gjul.

− Gjennom digitalisering kan vi gi befolkningen mye bedre tjenester, det er det som er målet.  Vi digitaliserer ikke for digitaliseringens skyld eller fordi det er «gøy».  Det er behovet til befolkninga og behovet for ressurser i offentlig sektor som styrer dette.

Et bakteppe er at Norge kommer til å mangle mye folk i offentlig sektor i årene som kommer. Digitalisering kan – og må − bidra til å tette gapet.  Men hvordan «tenker» regjeringen rundt dette med digitalisering og IKT-utvikling? Har de lest manifestet om «smidighet»? Eller er det kostnadskontroll, detaljert budsjettering og store «mammutprosjekter som gjelder?

Statssekretær Gjul følger nok ikke den smidige tankegangen helt hjem til Silicon Valley. I offentlige IKT-prosjekter er det behov for både prosjektstyring og kostnadskontroll.

− Regjeringen rapporterer ikke til et styre, men til Stortinget. Og de vil selvsagt vite hva de offentlige pengene går til. Det er derfor staten har sin egen prosjektstyringsmodell, sier hun.

Statens prosjektstyringsmodell, eller KS1 og KS2, som den er kjent som i byråkrati og konsulentmiljøene, stiller krav til metodikk, kostnadskontroll og kvalitet for alle store statlige investeringsprosjekter – det gjelder også IKT-prosjekter av en viss størrelse.

Og uansett hva digitaliseringsnerdene mener, så må Gunn Karin Gjul og alle andre som jobber med IKT i offentlig sektor forholde seg til både KS1 og KS2 – hvis ikke vanker det Kontrollkomité.

− På den annen side, skyter Gjul inn. − Så er det endringer på gang når det gjelder digitalisering og IKT-utvikling i det offentlige. Det er blitt færre store gigant-prosjekter, av typen «mammut og fossefall», og flere mindre, kortere prosjekter der bygger stein på stein, og tar ett skritt av gangen. 

Altså mer av den berømte smidigheten.

Men vi har lært masse mens vi har gått. Derfor har mange erfart at det er bedre å gå skrittvis fram

Finansiering som frie midler?

− Vi ser at mange av etatene i stadig økende grad ansetter sin egen IKT-kompetanse, og dermed kan stadig flere prosjekter utvikles med hjelp av interne krefter, fortsetter statssekretæren.

− Nav-direktør Hans Christian Holte mener at penger til IKT-utvikling bør komme som frie midler i statsbudsjettet, som en del av den ordinære budsjettrammen? Enig i at det er en klok tanke?

− Alle ledere i staten ønsker seg jo mer frie midler … Og vi må passe på penga, svarer Gjul umiddelbart. Så legger hun til:

− Men dette skjer jo stadig oftere allerede, at etatene digitaliserer og utvikler nye IKT-løsninger innenfor det ordinære driftsbudsjettet. Også Nav gjør det. Resultatet kan gi samfunnsøkonomisk gevinst for flere enn den enkelte etaten.

For gevinstene av digitalisering ender ofte andre steder enn der pengene kommer fra, påpeker Gjul. For eksempel får private virksomheter gevinst når det offentlige deler data. Dermed skapes det økt samfunnsverdi.

− Dette er argumenter vi alle sammen bruker overfor Finansdepartementet innimellom, for denne måten å tenke på bryter jo litt med den tradisjonelle modellen der politikk skal gi en umiddelbar effekt på et bestemt område.

Men noe stort økonomisk løft til IKT gjennom de ordinære driftsbudsjettene, kan nok verken Nav eller andre statlige virksomheter regne inn med det første.

Komplekse utfordringer

Drivkraften for offentlig IKT-utvikling framover er tjenesteutvikling som etatene selv må styre og være drivkraften i, mener Gunn Karin Gjul.

− Men hvis etatene får styre alt selv … Hva med Helseplattformen i Midt-Norge? Mange lurer nok på hvorfor de fikk lov til å lage et eget system for en felles pasientjournal i regionen helt alene?

− Det lurer jeg også på … Men altså, dette viser hvor komplekst det er med store prosjekter i helsesektoren. Styringsstrukturen er kompleks, kommunene er autonome, og bestemmer selv om de vil være med. Fastlegene likeså, de er jo private. Helseplattformen er et av flere eksempler som viser at det er svært komplisert å gjennomføre store offentlige digitaliseringsprosjekter. Derfor tror jeg det er smart å utvikle mer gradvis. Man kan gjerne tenke stort, men selve utviklingen bør skje steg for steg.

− Da er du jo mer på linje med «de smidige IKT-guruene» enn man kanskje skulle tro?

− Jo, men man må kunne tenke litt «både og». Store prosjekter, der det trengs omfattende ekstra bevilgninger, må besluttes i regjeringen og i Stortinget. Mindre prosjekter kan tas via driftsbudsjettene. Så har vi en løsning vi kaller Medfinansieringsordningen for de mellomstore. Det innebærer at staten dekker halvparten av kostnadene, mot at deler av en eventuell gevinst går tilbake til statskassa, forklarer Gjul.

− At store prosjekter er «komplisert», er det derfor noen offentlige IKT-prosjekter krasjer, for å bruke et folkelig datauttrykk?  

− Norge var ganske tidlig ute med digitalisering og offentlig IKT-utvikling. Og når du er tidlig ute, så blir det en del prøving og feiling. Skatteetaten og Nav, som i dag trekkes fram som de flinkeste i klassen, har begge feilet tidligere.  Men vi lærer av feil. Sånn er det jo både i offentlig og privat sektor, sier Gjul, og legger til: − Så er det slik at det ofte er ekstra komplisert å digitalisere i det offentlige. Her skal det gjerne skapes samhandling på tvers av fag og etater og mellom statlig og kommunal sektor, eller mellom offentlig og privat. Samtidig må man forholde seg til mye juss og komplisert regelverk rundt for eksempel personvern og sikkerhet. Da kan det bli komplisert. Særlig når man tenker veldig stort. Men vi har lært masse mens vi har gått. Derfor har mange erfart at det er bedre å gå skrittvis fram.

Poenget er at tjenesteutvikling og digitalisering henger tett sammen. Digitalisering gjør at vi kan bruke de offentlige ressursene bedre

− Hva skjer framover? Hva skal det satses på de kommende årene?

− Sikkerhet knyttet til løsningene våre må få prioritet framover. Vi holder for eksempel på med å oppdatere Altinn. Det er svært viktig at vi vedlikeholder, oppgraderer og styrker sikkerheten rundt de løsningene vi allerede har.

− Det var vel ikke en veldig «gøy» satsing …?

− Kanskje ikke, men det blir i alle fall ikke særlig morsomt dersom Altinn eller noen av de store systemene folk flest er avhengige av bryter sammen. Vi må styrke datasikkerheten.

Men Gunn Karin Gjul har også noen litt «morsommere» prosjekter i ermet. Blant annet skal det jobbes videre med «De sju livshendelsene» − der staten og KS samarbeider om å utvikle sammenhengende digitale tjenester (se tekstboks).

− Dette er krevende prosjekter der det både må jobbes med regelverk, finansiering og innovasjon på tvers av forvaltningsnivåer. Og vi må sørge for at det blir enkelt for brukerne. Som innbygger skal du ikke måtte forholde deg til hvem som leverer tjenesten, sier Gjul.

For eksempel viser en kartlegging at foreldre med alvorlig syke barn må forholde seg til over 20 ulike etater. Helsedirektoratet er sammen med flere andre aktører i gang med en designdrevet prosess for å finne helhetlige løsninger på denne utfordringen.

− Det er svært krevende for pårørende å finne fram i systemet i dag. Ingen skal være kasteball mellom ulike offentlige aktører. Denne samfunnsfloken jobbes det nå for å finne en løsning på, sier Gjul.