Samfunnsstyring

Brinkmann påpeker også det paradokset i vårt samfunn – at vi på den ene siden har et velferdssystem som er mer velutviklet enn noen gang, samtidig som forekomst av depresjon og stressrelaterte plager er større enn noen gang. Han mener vi må diskutere bærekraft ved det psykologiske på samme måte som vi diskuterer bærekraft ved miljøet. Dette er gode og viktige poenger, men de virkelig gode poengene blir dessverre borte i medias behov for å løfte frem hans dårlige og spissformulerte råd som:

Sentralbanksjef Øystein Olsen hadde det ikke enkelt i går da han skulle forklare hvorfor de overrasket markedsaktørene og beholdt styringsrenten uendret. Årsaken var, om vi forsto ham rett, at det ikke lenger er fare for en markert nedgang i norsk økonomi og at det kan oppstå finansielle ubalanser – les: boligkrakk. Samtidig ble praktisk talt alle prognoser for den økonomiske utvikling justert ned, og sannsynligheten for en svak utvikling er så stor at Øystein Olsen med hundre prosent sikkerhet kunne love at renten går ned i mai eller juni.

Et gjennomgående råd fra alle er å huske på at tross ulike pensjonsordninger fra arbeidsgivere er det Folketrygden som er den viktigste pensjonen. For å få maks ut av denne bør man tjene mest mulig i ren, skattbar inntekt over lang tid og stå i jobb lenge.

På nettstedet Minpensjon.no som styres fra Finans Norge, fremgår den samlede oversikten over de forskjellige penjonsfondenes avkastning og forvaltningshonorarer. Mens de ansatte er opptatt av høyest mulig avkastning, må sjefen ta regningen.

Brochs-Haukedal, som er dr.econ og psykolog, er professor ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole NHH. Han mener norsk arbeidsliv ikke er rigget for de store endringene som nå er på gang: