Kjell Ingolf Ropstad (KrF, f.v.), Arve Kambe (H), Erlend Wiborg (Frp) og Sveinung Rotevatn (V) presenterte torsdag en avtale om en ny arbeidsmiljølov på Stortinget.
Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
KS-skepsis til å lovfeste aktivitetsplikt
– Lovfesting er en byråkratiserende måte å oppnå en positiv sak på, nemlig i større grad å kunne knytte aktivitet opp mot sosialhjelp for dem som kommunene har fornuftige tiltak for, sier Helge Eide fra KS til NTB.
– Generelt er kommunene positive til tanken om å knytte aktivitetsplikt opp til sosialhjelp ut fra en individuell vurdering. Men lovfesting er det betydelig større skepsis mot, sier Eide, som er områdedirektør for interessepolitikk i KS.
Regjeringspartiene Høyre og Frp og samarbeidspartiene Venstre og KrF la torsdag i fellesskap fram den nye arbeidsmiljøloven.
Bestemmer selv
Aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere innføres med noen presiseringer, blant annet ingen særskilte rapporteringskrav.
Skolegang, kurs, møter hos Nav eller praksisplass nevnes som mulige aktiviteter.
Det skal sikres lokaldemokratisk styring, og den enkelte kommune kan enten selv gjennomføre plikten eller sette dette bort til andre private eller frivillige aktører. Eide viser til at aktivitetsplikten kan gjennomføres i samarbeid med aktører som Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen.
Sosialhjelpsmottakere som unnlater å møte opp, vil få trekk i stønaden.
– Det er kommunene selv som skal avgjøre hvem som skal møtes med aktivitetsplikt. Syke mennesker eller andre som ikke er i stand til å utføre en aktivitet, vil ikke bli møtt med et slikt krav, sier Høyres Arve Kambe.
Staten skal dekke eventuelle merkostnader for kommunene.
– Det er positivt at de har understreket at merutgifter skal kompenseres. Men hva det betyr i praksis, er litt uklart, sier Eide.
Klageordning
Aktivitetsplikten blir et forvaltningsvedtak som det blir opp til kommunen å revurdere ved en klage. I siste instans kan den enkelte klage videre til fylkesmannen.
Eide frykter at nettopp klageordningen skal føre med seg mye papirarbeid.
– Klageordningen er skoleeksempel på at dette kan bli byråkratiserende og begrense den lokale handlefriheten, sier han.
Områdedirektøren fra kommunenes interesseorganisasjon understreker at det vil være stor forskjell på hvordan aktivitetsplikten gjennomføres i store Oslo og lille Båtsfjord. Han ber Arbeids- og sosialdepartementet ha behovet for lokalt skjønn og handlingsrom i tankene i det videre arbeidet med loven.
Venstre ønsket i utgangspunktet at det skulle forbli opp til kommunene å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, men måtte til slutt bøye av.
– Vi fikk gjennomslag for å gjøre ordningen mindre byråkratisk ved at det ikke oppgis særskilte rapporteringskrav og forutsetter at merutgiftene kompenseres kommunene i sin helhet, sier Venstres Sveinung Rotevatn.
Om lag to av tre kommuner har allerede innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. (©NTB)
Fakta om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere
- Det innføres i den nye arbeidsmiljøloven lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, med følgende presiseringer:
- Som følge av lovfestingen skal det sørges for at det ikke opprettes særskilte rapporteringskrav. Det skal legges opp til færre formelle prosedyrekrav enn hva lovproposisjonen fra regjeringen beskriver.
- Det skal sikres lokaldemokratisk styring over hvordan aktivitetsplikten skal gjennomføres i praksis og vide rammer for lokale gjennomføringsmetoder.
- Kommunen kan selv gjennomføre aktivitetsplikten eller velge å sette det ut til forskjellige aktører som attføringsbedrifter, sosiale entreprenører eller andre som kommunen mener kan stå for gjennomføringen.
- Samarbeidspartiene legger til grunn at de eventuelle kommunale merkostnadene kostnadsberegnes gjennom konsultasjonsordningen mellom stat og kommunesektor, og at merkostnadene kompenseres fullt ut.
(Kilde: Høyre) (©NTB)
