Fra papirutgaven

Skal kunsten være helt fri, eller må selv den ta visse hensyn i livet? Kunstneren Jo Spence har brettet ut den nakne sannhet om brystkreft. På Radiumhospitalet flyttet de et maleri etter klager fra pasienter som gikk på cellegift. Fargene og formene i bildet forsterket kvalmen.

Hva skjer når journalisten er mer synlig enn saken hen skal formidle? Eller når programlederen på TV ­opplever, reagerer og fortolker for oss?

Ny forskning fra USA viser det vi har mistenkt lenge: Popmusikken er akkurat så kalkulert og iskaldt gjennomanalysert som vi trodde.

Å sjå på slafsing, skraping, børsting av hår, kviskring, negletapping og rollespel på YouTube får det til å krible i hovudet på folk. ­Elektriske strømmingar kryp nedover ryggraden. Skuldrane vert senka og kroppen slappar av.

​Det å bli avvist - det å bli ekskludert - kan forandre folk. I ytterste konsevens kan det ende med radikalisering. ­Biolog Bjørn Grinde og sosialpsykolog Claire ­Prendergast er bekymret for mangelen på nærhet i dagens samfunn. De tar til orde for at vi bør leve tettere sammen – i grupper.

Fidel Castro er død. Donald Trump er blitt president i USA. Vi dro til Cuba for å møte menneskene som bor der, for å høre hva de tenker om «den nye tiden».

Mennesker som har de «korrekte» holdningene. De som dilter etter. Det er disse menneskene som blir fornærmet på vegne av andre, konstaterer Haakon Lange i denne petiten.

En voldtekt kan ramme det mest sårbare i et menneske og sette evnen til å føle intimitet og nærhet ut av spill i tiden som følger.

Hvordan traumatiserte mennesker blir møtt, vil ha en avgjørende betydning for deres evne til å gi et ­sannferdig bilde av det de har opplevd.

– Man må ikke holde tradisjonen for tett til brystet, man må få lov til å være den som tolker, som kvinne, som hvem som helst. Det er en klagesang som alle har rett til å synge, sier Marie Kristin Dale, bluesartist og bandleder.