I gode økonomiske tider overvurderer vi sammenhengen mellom arbeidsinnsats og resultater

Det er ikke alltid en opplagt sammenheng mellom kvaliteten på den jobben som gjøres rundt om på arbeidsplassene og de resultatene man får av innsatsen. Det er mange faktorer i omgivelsene som kan påvirke resultatet. Eksempelvis kan investorer som tar forsvarlige beslutninger sitte igjen med lavere inntjening enn de som tar uforsvarlig risiko.

Dette gjør evaluering av medarbeideres arbeid til en utfordende oppgave for ledere, konstaterer Nina Sirola, som jobber med en doktorgrad ved Insead, i et innlegg hos Insead Knowledge. Hun viser til at selv folk flest anerkjenner at omgivelsene påvirker jobbresultater, så har vi en tendens til å overvurdere invidivdets ansvar på bekostning av omgivelsenes – kontekstens – innflytelse. Hun bruker leger og toppsjefer som eksempler, og hevder at vi har en tendens til å overvurdere en leges innflytelse på et sykdomsforløp. På samme måte mener hun at vi overvurderer vi en toppsjefs mulighet til å påvirke en bedrifts resultater.

Vi har en tendens til å overvurdere invidivdets ansvar på bekostning av omgivelsenes innflytelse

Føler at de har mer kontroll

Sammen med Marko Pitesa fra Singapore Mangement University har Sirola i artikkelen «The macroeconomic environment and the psychology of work evaluation» testet ideen om at den generelle økonomiske utviklingen påvirker hvordan medarebeideres arbeid blir evaluert med hensyn til forfremmelser og nedgradering.

Duoen har gjort tre omfattende studier, og fant at i gode økonomiske tider opplever folk en høyere, generell følelse av kontroll og har større tro på at jobbresultater er et direkte resultat av de handlingene vi gjør. I gode tider var de altså mindre tilbøyelige til å tro at andre ting som hadde innflytelse i konteksten, herunder flaks, betyr noe for å lykkes på arbeidsplassen.

I et av eksperimentene sine fant Sirola og Pitesa at i den gruppen som hadde først fått lese faktabasert informasjon om at det var gode økonomiske tider, økte sannsynligheten for å anbefale forfremmelse med 38 prosent når de fikk fremlagt et scenarie der arbeidsresultatet var positivt. Men - i den samme gruppen var det 136 prosent større sannsynlighet for å anbefale degradring av medarbeidere hvis scenariet var at arbeidsresultatet så ut til å bli negativt.

Hva dette betyr for ledere og medarbeidere

Sirola oppsummerer i innlegget hos Insead Knowledge med å vise til å gode tider øker folks generelle følelse av kontroll, noe som igjen øker deres naturlige tendens til å overestimere lenken mellom resultater og arbeidskvalitet. Dette betyr i sin tur at ledere kan være mer villige til å kreditere medarbeidere for gode resultater, men også til å anklage dem for dårlige resultater.

Det motsatte skjer når det er dårlige tider, skriver hun. Da justerer lederne vurderingene sine, og har i mindre grad den samme tendensen til å overestimere den personlige innflytelsen en medarbeider har i en gitt situasjon.

Sirola mener at en implikasjon av dette psykologiske fenomenet, er at gode økonomiske tider kan trigge bruk av lite virkningsfull og urettferdig belønning av medarbeidere. Hun oppforderer selskaper til å i gode tider legge spesielt vekt på å ha en policy, og opplæring av ledere, som gir gode og mer nøyaktige HR-beslutninger.