Stress fører til dårlige avgjørelser – slik unngår du det

I stressende situasjoner må man ofte ta raskere beslutninger, men samtidig tar man også ofte dårligere og mer polariserte avgjørelser. Dersom det ene ikke fungerer, så prøver man det motsatte, og hvis ikke det fungerer kommer fortvilelsen.

Forskning viser at en stresset hjerne er en mer binær hjerne, og har derfor i større grad en svart-hvitt-tilnæring til problemløsning. Det kan føre til forhastede avgjørelser, skriver Ron Carucci, leder for det amerikanske konsulentfirmaet innen endring og transformasjon, Navalent, til Harvard Business Review.

Han mener at ledere må lære å unngå denne enten-eller-tilnærmingen når de er stressede, og legger fram fire situasjoner der stress oppstår, og hvordan man kan løse det.

Å delegere arbeid er skummelt

Det kan være vanskelig for en leder å ta steget fra å gjøre alt selv til å begynne å delegere. Hva hvis de ansatte ikke greier det? Eller hva hvis de gjør en alt for god jobb i forhold til meg? Da er det lettest å holde på kontrollen selv, skriver Carucci.

Etter hvert blir man selv en flaskehals i forskjellige prosesser, og stresset gjør at man blir tvunget til å gi opp enkelte oppgaver enten man vil eller ikke. Men dette er ikke delegering, dette er bare å forlate skuta og håpe at den seiler seg selv, mener han.

Delegering må begynne med en samtale mellom leder og ansatt rundt forventninger og krav til oppgaven, evnene til den ansatte, og hvor involvert lederen skal fortsette å være. Og jo mer oppgaven haster, desto viktigere er det å bruke god tid på denne prosessen, forklarer Carucci.

• LES MER: Slik motiverer du ansatte uten å påføre dem stress

Dårlige nyheter

Hvordan leverer man en dose dårlige nyheter? I de ekstreme formene er noen er alt for harde, og går rive-av-plaster-veien, mens andre går rundt grøten i det uendelige, og ender opp med å forvirre mer enn å dempe situasjonen.

Ledere må lære å være både direkte samtidig som de forstår situasjonen til personen hen snakker til. De må også være forberedt på eventuelle situasjoner som kan oppstå etter de dårlige nyhetene har blitt levert. Det krever at lederen bruker god tid på å forberede blandingen av empati og direkthet i forhold til den som skal motta budskapet.

Snakk tydelig og upartisk, og gi beskjeden innen de to første minuttene av samtalen. Resten av samtalen bør gå med til å prosessere og håndtere følelsene som oppstår.

• LES OGSÅ: Slik oppdager du farlig stress

Risikosituasjonene

Når man møter usikkerhet så er det ifølge Carucci to ytterpunkter i hvordan ledere håndterer det: magefølelse eller overanalysering. De fleste ledere lener den ene eller den andre veien, uten at det er spesielt problematisk. Men når situasjonen også medfører stress kan det føre til at lederen blir mer ekstrem i avgjørelsen sin – enten de stoler helt og holdent på magefølelsen og går glipp av viktige data, eller at de bruker evigheter på å analysere opp og ned og i mente og blir helt handlingslammet.  

Det er viktig at lederne vet om denne tendensen og vet at de kan bli påvirket av stresset. Da kan de også unngå å gå i fellen, skriver Carucci.

Ideer og involvering

Det kan være vanskelig for en leder å vite hvordan hen skal angripe nye ideer – skal hen fortelle om sine ideer og at slik blir det, eller skal hen høre på alle innspill og bare hinte fram sine egne ideer. Den første metoden kan bli for dominerende, og den andre kan vitne om mangel på selvsikkerhet og tro på ideen. Nok en gang kan stress føre til at man går for en ekstremversjon, og velger bare den ene retningen, mener Carucci.

Lederen bør angripe situasjonen med en god blanding av å være tydelig i sin posisjon, men samtidig åpne for innspill. Forklar hva utfordringen eller situasjonen går ut på, og gjør det klart at du vil komme fram til en god løsning sammen med dine ansatte. Du er ute etter en diskusjon, ikke å forsvare din egen posisjon.

• LES MER: Unngå at press blir til stress