Empatien øker når jobben står på spill
Mye endringsforskning viser hvordan mennesker ofte er selvopptatte og nyttemaksimerende. Når organisasjonen blir snudd på hodet sitter en ansatt igjen med ett spørsmål: «hva skjer med meg?». Det kan nå vise seg å være bare halve sannheten. «Hva skjer med oss?» virker å være likeså viktig for ansatte.
Ny forskning av Gabriele Jacobs og Anne Keegan ved Rotterdam School of Management viser at situasjoner der ansattes jobbframtid er usikker, kan gjøre ansatte mer empatiske – de bryr seg like mye om kollegene sine som seg selv, viser studien.
Folk er visst mer altruistiske enn tidligere forskning har foreslått
Ikke forventet
Studien observerte 23 ansattes reaksjoner på 26 store endringsprosjekter i en stor politiorganisasjon, der de ansatte genuint var bekymret for å miste jobben, og usikre på hele organisasjonens framtid.
– Reaksjonen var totalt uforventet. Vi forventet at de ansatte var ute etter å minimere egne konsekvenser, og gjøre alt for å holde på egen stilling og karriere. Bare et mindretall tenkte slik. De fleste uttrykte at de var urolige både for kollegene sine og organisasjonen som helhet, som en konsekvens av organisasjonsendringen, sier forsker Gabriele Jacobs i en pressemelding.
Endringsmotstand og altruisme
Store restruktureringer av organisasjonen fører med seg usikkerhet, og kan derfor virke skremmende for ansatte. Ofte møter ledere mye endringsmotstand, enten passivt, via negativ innstilling til endringen, eller aktiv motstand, som for eksempel sabotasje.
- Les også: Er motstand mot endring negativt?
Der man tidligere har antatt at denne typen reaksjoner blir gjort ut i fra egeninteresser, ser det nå ut til at motstand kan være på vegne av andre.
Vi forventet at de ansatte var ute etter å minimere egne konsekvenser, og gjøre alt for å holde på egen stilling og karriere. Bare et mindretall tenkte slik
I studien uttalte flere av intervjuobjektene at de ville ansett endringsprosessen som mislykket dersom det fikk negative konsekvenser for kolleger, eller for organisasjonen som helhet. Mange var også bekymret for hvordan samfunnet ville reagere på endringene, siden de var en politienhet.
– Vi observerte at folk vil at gevinster og tap skal fordeles likt utover i organisasjonen, uavhengig om endringene påvirker dem selv direkte, og til og med hvis det fører til en personlig kostnad for den aktuelle ansatte. Folk er visst mer altruistiske enn tidligere forskning har foreslått, sier Jacobs.
Mer om endringsledelse