Nesten ni av ti norske aksjeselskaper ledes av menn
Bare 16 prosent av norske aksjeselskapenes daglige ledere er kvinner. I de aller største, allmennaksjeselskapene, er andelen så lav som sju prosent. På styrefronten står det ikke mye bedre til. 18 prosent av styrerepresentantene i aksjeselskapene er kvinner. I almennaksjeselskapene, derimot, er kvinneandelen i styrene 42 prosent – men dette er også lovpålagt.
- Les også: Få kvinner starter aksjeselskap
Tjener dårligere
Kvinner tjener langt dårligere enn menn i gjennomsnitt. Ifølge Statistisk Sentralbyrå tjente kvinner i snitt 338.900 kroner i brutto årslønn i 2014, mot menns 503.600 kroner. Det er 164.700 kroner mindre, og bare 67,5 prosent mennenes inntekter. I 2015 hadde kvinnenes gjennomsnittslønn økt til 354.000 kroner, mens menn økte til 530.100 kroner – en økning i lønnsforskjell mellom kjønnene på 11.400 kroner.
– Den viktigste forklaringen er at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Kvinner og menn jobber i ulike bransjer og posisjoner. Menn jobber i yrker som i snitt tjener bedre, forklarer Kjersti Misje Østbakken, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og likestillingsforskningsprosjektet Core, til NRK.
I offentlig sektor er 70 prosent kvinner, og spesielt helsesektoren er kvinnedominert. Det private næringslivet bærer med seg de høyeste lønningene, og her er menn overrepresentert, på 63 prosent, ifølge SSB.
Lave kvinneandeler i styrer og lederstillinger
Det er også store forskjeller mellom menn og kvinner i hvor godt kjønnene er representerte i både styreposisjoner og i lederstillinger. Fordelingen er forholdsvis uendret de siste årene.
Søylene under viser kvinneandelen i styrer og lederstillinger i aksjeselskaper. Andelen er fortsatt lav. Lavest er den i lederstillingene i almennaksjeselskapene (ASA). Høyest er den imidlertid i styrene i de samme selskapene, men dette er også pålagt. Stortinget vedtok i 2003 en lov for å sikre kjønnsbalanse i styrer, og almennaksjeselskapene oppfyller dette kravet på 40 prosent.
Utdanning og fulltidsarbeid hjelper ikke
En av forklaringene til kvinnenes lave inntekt i forhold til menns kan være at kvinner i større grad jobber deltid. 35 prosent av kvinner jobber deltid, mens bare 14 prosent av menn gjør det.
Det kan føre til lavere måneds- og årsinntekter for kvinner, nettopp fordi kvinner jobber mindre. Men i 2016 var likevel heltidsansatte kvinners inntekt bare 87,5 prosent av menns, ifølge tall fra SSB.
Dette også til tross for at kvinner i større grad enn menn tar høyere utdanning.
Østberg sier til NRK at hun tror at noe av lønnsgapet kan reduseres dersom neste generasjon velger litt mindre kjønnstradisjonelle yrker.
– Men når vi sammenlikner like kvinner og menn i samme bransje, så er det fortsatt en lønnsforskjell som vi ikke kan forklare med utdanning- og yrkesforskjeller, sier hun.
Har du spørsmål om ledelse?
I vårt lederbibliotek finner du ekspertrådene, fagartiklene og verktøyene som hjelper deg som leder.
Gå til Lederbiblioteket.