Dreamstime.
Omstilling: Hindringer skaper kreativitet
Bak undersøkelsen står professor Ragnhild Kvålshaugen og Head of innovation Norconsult/førsteamanuensis Sebastiano Lombardo. I deres forskning har de spesielt gjort to viktige funn. For det første trenger ikke hindringer og motgang være negativt for kreativiteten, og for det andre er kreativitet primært et gruppefenomen, det skjer i samhandling mellom individer.
En aktuell problemstilling
Studien, som er gjengitt i tidsskriftet Organization Studies, inneholder en beskrivelse av tre ulike case. Dette er tre ulike prosjekter som støter på ulike former for hindringer. Studien fokuserer på hvordan hindringene blir håndtert.
– Vi finner i vår forskning at hindringer og begrensninger faktisk bidrar til kreativitet om de håndteres på den rette måten, forteller Kvålshaugen.
Dette er funn som hun mener er spesielt interessante akkurat nå når den oljebaserte næringen i Norge opplevd en alvorlig nedtur. Hun mener nettopp denne økonomiske nedturen som vi ser i dag krever kreativitet og gode løsninger på komplekse problemer. Som eksempel undrer hun på hvordan oljenæringen skal klare å redusere sine kostnader ved bare å si opp folk. De må også finne bedre og mer effektive løsninger for hvordan de bør arbeide og organisere seg. Med andre ord, de må være mer kreative og innovative.
Håndtering avgjør kreativitet
BI-forskerne har særlig sett på fire ulike typer av hindringer som kan oppstå under problemløsning. Det kan være politiske hindringer, hindringer av teknisk art, som tilgang til kompetanse eller teknologi, det kan være sosiale hindringer, som personlige relasjoner eller lignende. Den fjerde typen hindringer omtales som administrative hindringer og omfatter eksempelvis budsjettrammer.
«Vi finner i vår forskning at hindringer og begrensninger faktisk bidrar til kreativitet om de håndteres på den rette måten»
Hvordan hindringene møtes er avgjørende for resultatet. Det første caset som drøftes av de to forskerne var en amerikansk produsent av kopperrør. Der hadde administrerende direktør funnet ut at noen av maskinene fungerte dårlig og han ga beskjed om at tiltak måtte settes i verk for å gjøre noe med problemet. Direktøren krevde at effektiviteten til maskinene skulle være minst 85 prosent innen to måneder. Dette innebar både tekniske, økonomiske og administrative hindringer som måtte forseres. De ansatte stilte seg i utgangspunktet positive til utfordringen, men to driftsledere var skeptiske og viste åpen protest mot direktørens krav. De mente kravet var for akademisk og ikke i pakt med den faktiske situasjon i produksjonen. Driftslederne mente tidsfristen var for kort og målet var i tillegg uoppnåelig. De ville ha seks måneder og ville redusere målet til 70 prosent.
Ble defensive og lite kreative
Holdningen til de to underordnede lederne innebar i virkeligheten en ny hindring av sosial og interpersonal art og skyldtes en skjult personalkonflikt. Resultatet ble at de to de aktuelle lederne gjorde hva de kunne i for å opprettholde status quo og hindret dermed den kreative prosessen som kunne ha vært utløst om utfordringen til direktøren hadde blitt tatt imot på en annen måte.
HR-sjefen hadde i følge artikkelen uttalt i den forbindelse at det ikke var helt trygt å komme opp med ideer. Virkelig kreative ideer ville såre de som argumenterte for status quo, mens trivielle ideer ville være et svik mot lederskapet. Manglende samsvar mellom administrerende direktørs forventninger og underledernes skjulte agenda gjorde at de fleste deltakerne ble ganske defensive under den kreative løsningsfasen i arbeidet med problemstillingen.
Slik går du fra utfordring til mulighet
- Det viktig å skape og gi rom for å utfordre etablerte oppfatninger av hindringene som oppstår i problemløsningen. Dette må kunne diskuteres åpent i gruppen som har ansvar for å løse problemet.
- Pass på at problemdefinisjonen ikke blir for rigid. Vær åpen for å tenke på om det er mulig å finne nye måter å strukturere problemløsningsprosessen på underveis. Vær heller ikke for opphengt i den spesifikke løsningen man så for seg i utgangspunktet.
- Vær også bevisst på at kreative handlinger kan oppstå selv om man ikke planlegger for det. Hindringene er generatoren for kreativitet. For å få til kreativ problemløsing er det viktig å ha rom for å la nye ideer komme frem.
- Kreative handlinger er ikke bare individuelle, de er i stor grad gruppebaserte. Deltakerne i en problemløsningsgruppe gir hverandre ideer som det kan spinnes videre på.
Kan utløse kreativitet
De to BI-forskerne konkluderer med at det er fire måter å møte hindringer på. En hindring kan møtes ved at man foreslår en ny løsning, eller man kan møte den med å protestere uten å komme opp med noe alternativ. Det er også mulig å møte en hindring med å forsøke å forlede ved å vri diskusjonen over på noe annet. En fjerde måte å møte hindringer på er å sabotere den eller undergrave dem for eksempel ved å endre spillereglene.
– De to første måtene er absolutt å foretrekke. Den aller beste er vel å foreslå en ny løsning som andre kan bygge videre på, fastslår Kvålshaugen.
Generelt mener hun at jo mer åpent og direkte man håndterer hindringene, jo mer kreativitet kan det vekke. Det betyr ifølge henne at hvordan man leder og hva slags spilleregler man har for løsning av komplekse problemer spiller en stor rolle for kreativiteten i løsningsforslagene.
– Generelt bør slike prosesser ledes på en åpen, nysgjerrig og lyttende måte, mener hun.
Det mest positive som kan skje når en støter på en hindring er at man begynner å tenke nytt. I stedet for å løse et problem på samme måten som en alltid har gjort, kan en begynne å tenke utenfor boksen. Dermed oppstår muligheten for nye og kreative løsninger.
Forsker: Professor Ragnhild Kvålshaugen ved Handelshøyskolen BI er en av forskerne bak studien. (Foto: BI). 
