Alle har ytringsfrihet i Norge – også arbeidstakere. Likevel er arbeidslivet og relasjon til arbeidsplassen noe som virkelig begrenser nordmenns ytringer.
Det er ikke særlig tvil om at holdninger styrer en stor del av adferden vår. Det er også allment anerkjent at det finnes ubevisste holdninger som påvirker oss like mye, om ikke mer enn de bevisste holdningene, skriver Aslak Molvær.
Det er nakne fakta at organisasjoner alltid rommer mer informasjon enn hvert av sine medlemmer og mange ganger mer enn noen leder greier å ta inn over seg, skriver Jan Ketil Arnulf.
I forskningen på arbeidsglede er det ofte lite fokus på organisasjonskultur. I arbeidslivet etter koronaen gir det rom for nye muligheter, skriver Hans Erik Næss.
Det har kommet ut en ny bok om «EØS-avtalens praktiske betydning». Her har vi fått ei bok som supplerer og utfyller det bildet som tegnes av EØS i den juridiske litteratur ellers, skriver Stein Reegård.
Etter å ha arbeidd snart eit halvt år med språkpolitikk, er det eitt spørsmål eg skjøner mindre og mindre av: Kva er eigentleg problemet med nynorsk? undrar Helle Beer Urheim.
Kontinuerlig forbedring innen helse, miljø og sikkerhet og arbeidsinkludering gir en trygg hverdag for ansatte i industrien og er avgjørende for industriens lønnsomhet og omdømme.
Den beste kandidaten er ofte vanskelig å finne, men mange kan bli gode nok om de slipper til og får den støtten de trenger, skriver Øystein Spjelkavik.
Mange har endelig fått tilleggsavtalen på plass for arbeid i hjemmet. Ville vi ansett dette som tilstrekkelig for å si at arbeidsmiljøet på en annen arbeidsplass var bra, spør Karoline Amundsen Dystebakken.
