Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) er et verktøy som skal sikre oss funksjonshemmede likestilling. Da er det et paradoks at mange kommuner praktiserer tildelingen av timer til, og forvaltningen av BPA slik at diskrimineringen styrkes.
Stortingets justiskomité har valgt å ikke lovfeste rettigheter Norge har lovet FN vi skal oppfylle. Det er ikke mindre enn direkte oppsiktsvekkende, mener Vibeke Marøy Melstrøm i Uloba.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal bidra til likestilling for funksjonshemmede. Men mange BPA-brukere opplever at kommunene handler i strid til dette målet.
Ytringsfrihetskommisjonen skal granske ytringsfrihetens status for funksjonshemmede, men har ingen funksjonshemmede medlemmer. Uloba ber likestillingsministeren utvide kommisjonen.
Denne helgen ble Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm tildelt Stolthetsprisen 2019, mens filmskaper Mari Storstein fikk Norges Handikapforbunds hederspris.
– Jeg har merket meg anbefalingene fra Likestillings- og diskriminerings ombudet og ser at de treffer det som er en pågående debatt om hva BPA-ordningen er og hva den bør være.
– Det er alvorlig dersom kommuner ikke oppfyller en lovpålagt rettighet for sine innbyggere, sier statssekretær Lisbeth Normann. Hun ber funksjonshemmede som ikke får brukerstyrt personlig assistent om å klage til fylkesmannen.
Leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos, reagerer kraftig på hvordan norske kommuner behandler funksjonshemmede med rett til personlig assistent.
Er du funksjonshemmet og har en egen personlig assistent, bør du være forsiktig med å flytte til en annen kommune. Da risikerer du nemlig å bli fratatt din assistent, selv om du har lovbestemt rett på en.