Kampen for likestilling fortsetter

Vibeke Marøy Melstrøm er generalsekretær i Uloba – Independent Living Norge

SYNSPUNKT | Sist helg deltok mange hundre funksjonshemmede over hele landet i Stolthetsparaden for å markere at vi er langt fra likestilling, og at det er langt igjen til vi kan leve fullverdige frie liv som andre norske borgere.

Uloba – Independent Living Norge har akkurat avholdt Independent Living-festivalen med seminarer, digital Stolthetsparade og Stolt Natt. Alt for å sette søkelyset på den konstante diskrimineringen vi er utsatt for.

TO AV TEMAENE var at kvinner får tildelt færre timer BPA enn menn, en forskjell i gjennomsnitt på 11,5 timer, og at funksjonshemmede foreldre ikke får tildelt timer til BPA for å utøve sin rolle som forelder.

Jeg vet sannelig ikke hva som er verst. Men at kommuner med vitende og vilje bruker tildelingen av BPA til å styrke diskrimineringen, er noe vi ser alvorlig på. Vi funksjonshemmede er vant til at folk snakker over hodet på oss, at andre er eksperter på vårt liv, og at omgivelsene egentlig ikke forventer så mye av oss.

For funksjonshemmede kvinner er det da åpenbart ennå verre. For ikke å snakke om funksjonshemmede foreldre. Mange kommuner anser at vi er uten verdi som foreldre, at vi egentlig ikke burde ha barn, og at den eller de som er funksjonshemmet av foreldrene ikke kan innrømmes fullt foreldreansvar.

BPA er et frigjøringsverktøy som skal gjøre oss funksjonshemmede likestilt som andre borgere.

I ULOBA GJENNOMFØRER vi hvert år en tilstandskartlegging blant våre egne medlemmer som anskueliggjør de groteske forskjellene og diskrimineringen det kommunale selvstyret legger opp til. Mange kommuner kobler også inn barnevernet i form av såkalte bekymringsmeldinger.

Barnevernet har mange begrunnelser for å avskjære foreldrene fra å bli oppfattet som fullverdige foreldre. Men det som egentlig var aller verst denne helgen var å høre en representant fra Barneadvokatene si at det som skjer i forholdet mellom kommunen, funksjonshemmede foreldre med barn og barnevernet, er en systematisk diskriminering som foregår over tid, ut fra ulike begrunnelser.

SÅ NÅR VI har brølt om likestilling denne helgen, og for gud vet hvilken gang, er det klart at kampen for likestilling må fortsette.

BPA er et frigjøringsverktøy som skal gjøre oss funksjonshemmede likestilt som andre borgere. Vi ønsker bare å leve fullverdige liv, og å få bestemme over eget liv. Så enkelt og så vanskelig, men ikke verre enn at politikerne faktisk kan gjøre noe med det, dersom det finnes politisk vilje. Ofte kan den være vanskelig å få øye på i alle partiprogrammene, og det attpå til i et år hvor vi har stortingsvalg.

Så kampen for likestilling må fortsette i håp om at politikerne forstår, eller får en aha-opplevelse i fremtiden.

I mellomtiden er vi stolte, sterke og synlige for alt hva det er verdt i vår kamp for likestilling.