Kvinner får mindre brukerstyrt personlig assistanse enn menn

Mer enn fem år har gått siden retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) trådte i kraft, men fortsatt er det mange kommuner der ingen funksjonshemmede hadde BPA. Det går fram av en ny dokumentasjonsrapport om BPA og andre former for personlig assistanse i Norge.

Ifølge rapporten er det et gap mellom den politiske intensjonen med personlig assistanse og kommunenes forvaltning av ordningen.

BPA ble innført som en individuell rettighet fra 1. januar 2015 og regjeringen forventet da en rask vekst i bruken av BPA. Veksten i BPA-ordningen har imidlertid vært langt mer beskjeden enn et regjeringen forventet, viser rapporten.

Mange kommuner har ikke BPA

Den nye dokumentasjonsrapporten er utarbeidet av Uloba – Independent Living Norge, som har utviklet BPA i Norge og er en stor aktør på BPA og funksjonsassistanse. Uloba har arbeidsgiveransvar for nærmere 6.000 assistenter, og rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant personer med assistansebehov.

433 har svart på undersøkelsen, og av disse har 375 et aktivt BPA-vedtak. De 375 utgjør ti prosent av alle med BPA i Norge.

Dette er noen av hovedfunnene i rapporten:

• I 74 av landets kommuner hadde ingen funksjonshemmede BPA ved utgangen av 2019.
• 37 prosent av de spurte opplever at kommunen i sin saksbehandling ikke følger intensjonen om at BPA skal fremme likestilling.
• Kvinner med BPA får i gjennomsnitt bare tre fjerdedeler så mye assistanse som menn med BPA.
• Blant dem som trenger BPA for å fylle foreldrerollen, svarer hver femte at kommunen kommuniserer at funksjonsnedsettelsen gjør dem uskikket til å være foreldre, eller at de har opplevd saksbehandlingen som trakasserende.

Forskjellsbehandling av kvinner og menn

Kvinner synes i større grad å oppleve utenforskap enn menn, ifølge rapporten fra Uloba.

Kvinnene i undersøkelsen har høyt utdanningsnivå, men lavere yrkesdeltakelse og inntekt enn mennene. 77 prosent av kvinnene har opplevd diskriminering, mot 69 prosent av mennene.

Rapporten viser også at kommunene innvilger færre BPA-timer til kvinner enn til menn. I kvinnenes BPA-vedtak er det i snitt 12,8 færre BPA-timer i uken enn i mennenes BPA-vedtak.

39 prosent av kvinnene opplever at de er sosialt isolert fra resten av samfunnet. 21 prosent av mennene oppgir det samme.

Krevende å komme i arbeid

Undersøkelsen viser at det er krevende å komme inn i arbeidslivet når man har et assistansebehov. Samtidig er BPA viktig for å kunne være i jobb.

Blant de spurte som er i arbeidsfør alder, er det bare 27 prosent som er i lønnet arbeid. Av dem som står i lønnet arbeid, og som har BPA, sier 86 prosent at BPA er avgjørende for at de kan stå i arbeid.