FINNES IKKE: «I vårt mangfoldige samfunn utgjør funksjonshemmede mellom 15 og 18 prosent av befolkningen. I Ytringsfrihetskommisjonen finnes vi ikke, påpeker generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i Uloba.

Foto

Drazen_/iStock

 

«Funksjonshemmede må få plass i Ytringsfrihetskommisjonen»

Publisert: 26. februar 2020 kl 10.36
Oppdatert: 26. februar 2020 kl 10.53

ULOBA – INDEPENDENT LIVING NORGE har sammen med Stiftelsen Stopp Diskrimineringen sendt brev til likestillingsminister Abid Q. Raja og etterlyst funksjonshemmedes representasjon i Ytringsfrihetskommisjonen.

Vi krever å være representert i en kommisjon som skal granske ivaretakelsen av våre rettigheter.

I brevet til likestillingsministeren skriver vi blant annet at funksjonshemmede er en gruppe som tradisjonelt er blitt representert utenfra i saker som angår oss. Ytringsfrihet betyr for oss blant annet å representere oss selv og tale vår egen sak.

Independent Living-bevegelsen, som Uloba representerer, har også slagordet «Nothing about us without us».

Å ikke ta oss med i kommisjonen representerer i seg selv en utestengelse fra den offentlige debatten.

SLIK BEGRUNNER VI at Ytringsfrihetskommisjonen må utvides:

  • Funksjonshemmede er en av gruppene som får innskrenket ytringsfriheten, og statusen for nettopp vår ytringsfrihet er nevnt eksplisitt i mandatet til kommisjonen. Å ikke ta oss med i kommisjonen representerer i seg selv en utestengelse fra den offentlige debatten, og dermed en innskrenkning av ytringsfriheten
Saken fortsetter under annonsen
  • Ytringsfrihetskommisjonens mandat definerer de rettslige rammene for arbeidet, uten å nevne FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD). I artikkel 21, «Ytringsfrihet og meningsfrihet, og tilgang til informasjon», står det innledningsvis:

    «Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan utøve retten til ytringsfrihet og meningsfrihet, herunder frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, på lik linje med andre, og ved alle former for kommunikasjon etter eget valg.»

    Ett av flere eksempler på at vår representasjon er viktig, er når medieorganisasjoner bruker nettopp ytringsfriheten som argument for å hindre oss tilgang til informasjon. Dette skjedde i høringen om EUs direktiv om tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner sist høst.
     
  • Vår manglende representasjon gjør likestillingsministerens egen uttalelse på Litteraturhuset den 14. februar uriktig: «Kommisjonens medlemmer gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet.» I vårt mangfoldige samfunn utgjør funksjonshemmede mellom 15 og 18 prosent av befolkningen. I Ytringsfrihetskommisjonen finnes vi ikke.

    Funksjonshemmede utsettes for hatprat, ikke minst i debattene på nettet. Uten funksjonshemmedes representasjon vil dette neppe omtales som hatprat, siden det er forsvinnende få utenom oss selv som har innsett at det er nettopp det.