Ulikhet

Teorien om at fattige motiveres til å tjene ekstra i en urettferdig verden der et fåtall sitter på verdens rikdom blir nå vraket.

Regjeringen overser temaer som ulikhet og fordeling i utviklingspolitikken, til tross for at den stiller seg bak FNs bærekraftmål, mener Norsk Folkehjelp.

Én av bydelene i Oslo har like mange barn i fattige familier som hele Trondheim kommune tilsammen.

Arbeidsledige og enslige forsørgere seier at de ikke har råd til et slikt gode, mens kun et lite fåtall av alderspensjonister over 67 år sier at de ikke har råd til å reise bort en uke i året.

Man skal ha godt grep om Gini-koeffisienter og andre statistiske mål for å følge den politiske debatten om ulikhet. Flertallet av velgerne baserer seg heller på spredte inntrykk av økende rikdom og segregerte boligmarkeder, skriver Aslak Bonde.

NHO advarer mot en utvikling som lander landet i en «selvforsterkende negativ spiral».

Stortingsmeldingen «Felles ansvar for felles fremtid» får derimot krass kritikk fra Norsk Folkehjelp som mener regjeringen «viderefører fortidens utviklingspolitikk».

I alle fall hvis man har fortjent det, viser NHH-studie.

Ikke på ti år har ulikheten økt mer enn den gjorde i 2015. Folk med de høyeste inntektene drar ifra og gjør avstanden større mellom topp og bunn, ifølge SSB.

Siden 2006 har den økonomiske ulikheten i Norge økt med 14 prosent, viser tall fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU).