Økte forskjeller skaper mindre innovasjon.
NTB-scanpix.
Ulikhet skader innovasjon
I en fersk studie har professor i økonomi, Chris Doucouliagos, sett på utviklingen i 21 OECD-land over en 100-års periode.
Studien viser at ulikhet i lønn begrenser folk fra å tjene mer, utdanne seg og bli entreprenører. Dette strekker seg videre til at bedrifter i sin tur investerer mindre i ting som anlegg og utstyr.
- LES OGSÅ: Nordmenn synes ulikhet er greit
«Ulikhet gjør det vanskeligere for økonomien i landet å dra nytte av innovasjon,» skriver Doucouliagos på World Economic Forum.
Han påpeker at dersom mennesker har tilgang på kreditt eller penger til å bevege seg oppover, kan det motvirke denne effekten.
Forskerne har sett på antall patenter for nye oppfinnelser og deretter på Gini-koeffisienten og inntektsandelen til de rikeste 10 prosentene av befolkningen. Gini-koeffisienten er et mål for fordelingen av inntekt eller formue i en nasjon.
Mindre entreprenørskap
Fra 1870 til 1977 ble ulikheten redusert. I denne perioden ble folk mer innovative og produktiviteten økte. Inntektene skjøt også i været.
De siste tiårene har derimot ulikhet økt, noe som har skapt motsatt effekt.
- LES OGSÅ: – Driverne bak økt ulikhet er ønskede
Ulikhet hindrer folk med lav inntekt og formue fra å nå sitt potensiale når det gjelder utdanning og oppfinnelse. Det skaper også mindre entreprenørskap.
Ulikhet betyr at markedet for nye varer krymper. En studie viser at dersom inntekt var jevnere fordelt blant mennesker, ville de som er mindre velstående kjøpe mer.
Det å ha et større marked for nye produkter, vil stimulere selskaper til å skape nye ting å selge.
Ulikhetene øker
Dersom rikdom bare er konsentrert i en liten gruppe mennesker, øker faktisk etterspørselen etter importerte luksusvarer og håndlagde produkter. På den andre siden betyr et jevnere fordeling av inntekt at mer masseproduserte varer produseres.
Det som har ført til økt ulikhet siden 1980-tallet er endringer i økonomien: land handler mer med hverandre og det er gjort store fremskritt innen teknologi. Dette fører til at gamle produkter og næringer forsvinner.
Disse forandringene har gitt betydelige nettogevinster til samfunnet. Det å redusere handel og innovasjon vil i bunn og grunn gjøre alle Fattigere.
Ikke fagorganisert
Det reduserte antallet fagorganiserte har også bidratt til økt ulikhet. Årsaken er at arbeidere mister muligheten til å forhandle lønn og rettigheter sammen. Samtidig kan fagforeninger ha en negativ innvirkning på innovasjon innen en bedrift.
Fagforeninger sier nei til innovasjon når de går i mot å innføre nyt teknologi på arbeidsplassen.
Der arbeidstakerne er beskyttet, for eksempel gjennom medlemskap i en fagforening, er det ofte mindre motstand mot innovasjon og teknologisk endring.
Hindrer økonomisk velstand
De fleste land har mye mer ulikhet enn gjennomsnittet for OECD-landene. En kombinasjon av høy ulikhet og lav økonomisk utvikling et stort hinder for økonomisk velstand.
Et finansmarked fungerer bra når alle får tilgang til den kreditten de har råd til og kan investere så mye som de trenger.
- LES OGSÅ: Ulikhetsdebatt uten tall
Forskerne fant ut at lavinntektsborgere følte seg mindre motløse av å ikke ha en andel i rikdommen når nasjonen hadde en kreditt-til-BNP andel på mer enn 108 prosent. Dette skaper en mindre dempende effekt på innovasjon.
Dessverre er de fleste land, inkludert mange OECD-land, under denne grensen. I 2016 var gjennomsnittet for alle land når det gjaldt kreditt-til-BNP på 56 prosent. Av de minst utviklede landene var gjennomsnittet på 28 prosent.
Frem til 2005 var Australia også under denne grensen. Dette betyr at regjeringer bør gi flere mennesker tilgang til kreditt, spesielt de fattige, for å stimulere vekst.
Stabil finanssektor
For økonomiske utviklede nasjoner som Australia har økt ulikhet faktisk en mindre effekt på innovasjon og vekst. Det må kanskje mer til for å skape redusert ulikhet enn å bare øke tilgangen til kreditt.
Utgifter og skatt er allerede historisk høye og økt ulikhet gjør det vanskeligere å øke skattene ytterligere.
Regjeringene i utviklede land kan i stedet forsøke å opprettholde en stabil finanssektor for å forbedre veksten eller ved hjelp av kompetanseløft.
