Nabolagseffekter avdekker store forskjeller i Oslo

Ny forskning fra Arbeidsforskningsinstituttets med tall fra SSB viser at konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både målt i antall og andel.

Barnefattigdommen i Norge har tredoblet seg siden 2001, og har en relativt høy utbredelse i storbyene. Nye SSB-tall viser at hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo. Variasjonen mellom de 92 delbydelene i hovedstaden er svært sterk, den varierer fra 2,4 prosent i et av nabolagene i Bydel Vestre Aker til 63,7 prosent i et av nabolagene i Bydel Gamle Oslo.

– Denne utviklingen bekymrer oss. Barnefattigdom er alvorlig for dem det gjelder og samfunnet som helhet. Vi vet at å bo i et område der mange har dårlige levekår, lav inntekt og lav utdannelse reduserer barnas livssjanser. Det er liten grunn til å tro at dette kun er et Oslo-fenomen, men her må vi innhente mer kunnskap, sier direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Mari Trommald i en pressemelding.

Økt oppmerksomhet

Regjeringens strategi for barn som lever i fattigdom omfatter tiltak på ulike områder, og flere sektorer samarbeider for å motvirke barnefattigdom. Bufdir har ansvar for å holde oversikt over barnefattigdomsfeltet og fremskaffe ny kunnskap. Målet er at tiltakene mot barnefattigdom skal bli mest mulig treffsikre. 

Negative effekter av bosted kan påvirke barnas skoleprestasjoner, og dermed deres muligheter for sosial mobilitet

Et ledd i arbeidet var opprettelsen av nettressursen, barnefattigdom.no, som nå legger ut de nye tallene så kommuner og bydeler enkelt kan sjekke sin egen utvikling, holde oversikt og sammenligne seg med andre.

– Strategien på barnefattigdomsfeltet har vært sentral for kartleggingsarbeidet. Den gir økt oppmerksomhet på feltet og får frem mer kunnskap. Det å etablere indikatorer er et konkret tiltak i strategien som vi ser gir effekt ved økt oppmerksomhet. Kommuner tar kontakt med oss for å integrere tiltak mot barnefattigdom i planleggingen sin, så her skjer det mye, sier Trommald.

Nabolagseffekter

Som et ledd i strategiarbeidet fremlegger Bufdir også denne nye forskningen fra AFI om hvordan nabolaget påvirker barn som lever i fattigdom.

Over halvparten av barna som lever i familier med lav inntekt over tid bor i 29 av landets 426 kommuner, og av disse er det kun tre kommuner som ikke befinner seg på Sør- og Østlandet. Oslo, Drammen og flere av byene i Østfold og Telemark skiller seg ut med høy andel barn som vokser opp i familier med varig lav inntekt.

– Den nye rapporten viser at barn og unges livssjanser og fremtidsmuligheter påvirkes av nabolaget de vokser opp i, både i positiv og negativ retning. De som vokser opp i familier med lavere sosioøkonomisk posisjon, og som også bor i utsatte områder med mer krevende oppvekstmiljø, har større risiko for fremtidig marginalisering. Negative effekter av bosted kan påvirke barnas skoleprestasjoner, og dermed deres muligheter for sosial mobilitet, sier Trommald. 

Den nye rapporten viser at barn og unges livssjanser og fremtidsmuligheter påvirkes av nabolaget de vokser opp i, både i positiv og negativ retning

– Samtidig er det viktig å understreke at områdene vi snakker om her ikke nødvendigvis er områder der folk ikke ønsker å bo. Mange trives i sitt område, og enkelte utvikler ulike strategier for å motvirke de uheldige sidene ved nabolaget sitt. Kunnskapen om opphopningen av fattigdom i visse delbydeler i Oslo er et viktig grunnlag for videre tiltaksutvikling. Det er behov for både tiltak som hjelper barn som lever i fattigdom i dag, men også langsiktige tiltak som hindrer at barn opplever fattigdom i framtiden, sier Trommald.

Forskningen viser at arenaer som nabolag og skole har klare effekter på barnas utvikling og sosiale mobilitet. Men foreldrenes og familiens ressurser har absolutt størst betydning for barn og unges livssjanser.