SSB tror på lysere tider – men ulikheten øker

Det er i hovedsak en betydelig økning i aksjeutbytte som forklarer den sterke veksten i de sist oppdaterte tallene, fra 2015.

– Aksjeutbytte er en svært skjevfordelt inntekt der nesten alt utbytte mottas av husholdningene med de høyeste inntektene, heter det i den årlige rapporten Økonomisk utsyn som Statistisk sentralbyrå la fram torsdag.

En annen forklaring er innvandring, men ulikheten er langt større blant personer med innvandrerbakgrunn enn i den øvrige befolkningen.

Rykker ifra

SSB slår fast at høyinntektshusholdningene helt siden slutten av 1980-tallet har hatt langt sterkere vekst enn andre grupper i samfunnet. I 2015 mottok tidelen med de høyeste inntektene alene 22,8 prosent av all inntekt i samfunnet. Tilsvarende andel var 21,2 prosent i 2014 og 20,7 prosent i 2013.

Utviklingen har gått i motsatt retning for tidelen med de laveste inntektene. Disse husholdningene disponerte i 2015 kun 3,7 prosent av samlet inntekt. Det er en nedgang fra 3,8 prosent i 2014 og 3,9 prosent i 2013.

Norske husholdninger opplevde samlet et fall i realinntekten på 1,7 prosent i fjor. Forrige gang reallønnsutviklingen var negativ, var i 2006. I snitt har årslønnsveksten vært på 3,4 prosent de siste ti årene.

Eldre tjente mer

Utviklingen har imidlertid ikke vært like svak for alle grupper. Medianinntekten til norske husholdninger har økt med 10,1 prosent, målt i faste priser, i perioden 2010–2015. De eldste har økt inntektene mest. Par uten barn der eldste person er 65 år eller eldre, hadde en medianinntekt som var 18 prosent høyere i 2015 enn i 2010.

Også enslige pensjonister har økt inntektene sine klart mer enn husholdningene sett under ett, mens yngre par uten barn og enslige forsørgere har hatt den svakeste veksten, på henholdsvis 2,2 prosent og 5,2 prosent i samme periode.

Også for barnefamiliene har inntektsutviklingen vært svakere enn for andre grupper de siste årene, først og fremst for dem med de yngste barna.

Lysere tider

For norsk økonomi sett under ett, forventer SSB en forsiktig konjunkturoppgang i årene som kommer. Fallet i petroleumsinvesteringene avtar, eksporten øker og privat etterspørsel tar seg opp, skriver Statistisk sentralbyrå i rapporten.

Reallønna ventes å stige litt i år og i de neste årene, etter fjorårets store fall. Rentenivået forventes å forbli uendret de to neste årene, før en forsiktig oppgang innledes i 2019. I slutten av 2020 anslår SSB at styringsrenta vil ligge på 3 prosent.

Oljeprisen anslås å stige noe, men fordi andre forhold trekker i motsatt retning, vil kronekursen forbli på dagens nivå. SSB regner med at eksporten vil ta seg opp og spår at bunnen i oljeinvesteringene vil være nådd i slutten av 2017.

Arbeidsledigheten ventes å falle moderat framover, mens sysselsettingen tar seg noe opp. Konsumprisindeksen tror SSB vil være lavere enn i fjor og ligge på anslagsvis 2 prosent.

SSB legger videre til grunn at 2017 blir det siste året på en stund med ekspansiv finanspolitikk. Boligprisveksten ventes å flate noe ut, mens husholdningenes forbruk vil gå noe opp