ukeforum

Utslippene øker: Hva var Klimaforliket godt for?

Klimaforliket inneholdt nemlig en forpliktende opptrappingsplan for finansiering av forskning på miljøvennlig energi. Ennå har vi ikke greid å redusere klimagassutslippene som klimaforliket forplikter oss til, men vi har satt norske forskningsmiljøer i en internasjonal posisjon. Det gjør at Norge kan gi solide bidrag til å løse klima­utfordringene og samtidig gi norske bedrifter muligheter til å hevde seg i raskt voksende markeder for klimavennlige løsninger.

Rekordlavt industri-sykefravær; vi bør styrke ­konkurranseevnen

Sykefraværet i industrien er nå på 4,8 prosent, en nedgang på mer enn 35 prosent siden IA-arbeidet startet i 2002. Til sammenligning er sykefraværet i arbeidslivet samlet på 6,4 prosent. 

En ny og forenklet IA-avtale er nylig signert og det bør være godt håp om at industriens målbevisste arbeid kan gi resultatforbedringer også for resten av arbeidslivet.  Ambisjonene om å levere hva sykefraværet angår, bør i høy grad være tilstede: Dersom IA-avtalen oppfylles innen alle sektorer, vil vår økonomi bli sterkere og mer robust. 

Når arbeids­giver ikke ønsker å forhandle

Årets forhandlinger i tariffoppgjøret i offentlig sektor er ferdig – det første oppgjøret etter at Holden III-utvalget avga sin innstilling om lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi (NOU 2013:13). Vi husker alle oppgjøret for 2 år siden – som endte i en storkonflikt i offentlig sektor. Hovedoppgjøret i stat endte i streik for 3 av 4 hovedsammenslutninger. Akademikerne var den eneste sammenslutningen som ikke streiket. Bruddet i staten ble fulgt av en omfattende streik også i kommunal sektor.

En grunnlov for markedsøkonomi

Det er all grunn til å feire Grunnloven som ble til på Eidsvoll i mai 1814. Den var, etter datidens målestokk, en svært moderne grunnlov og bygd på ideer som ikke var så selvsagte da som nå. La oss ikke glemme at den ble skrevet på bakgrunn av en fransk revolusjon som lovet frihet, likhet og brorskap, men endte i et terrorregime.

Det ringer!

I femårsalderen tjente jeg en pen slump med penger som telefonbud. Min mormor hadde telefon. Det var det slettes ikke alle som hadde på begynnelsen av 60-tallet. Faktisk veldig få. Jeg hadde raske bein og løp rundt i bygda med beskjeder. Ofte om at de måtte ringe tilbake raskt. Det var Rikstelefon og da var det viktig. Ingen ringte Rikstelefon uten at det var viktig. Jeg løp rundt med beskjeder om død, fødsler, hester som var borte, kjøp og salg og andre viktige hendelser.