En grunnlov for markedsøkonomi

Det er all grunn til å feire Grunnloven som ble til på Eidsvoll i mai 1814. Den var, etter datidens målestokk, en svært moderne grunnlov og bygd på ideer som ikke var så selvsagte da som nå. La oss ikke glemme at den ble skrevet på bakgrunn av en fransk revolusjon som lovet frihet, likhet og brorskap, men endte i et terrorregime.

Ikke like moderne

Grunnloven var selvsagt ikke like moderne på alle områder. Stemmerett var forbeholdt mannlige embetsmenn, byborgere og bønder. Først da kvinner fikk stemmerett i 1913, ble stemmeretten i Norge allmenn. Og den originale Grunnlovens andre paragraf vil det ikke bli snakket så høyt om under jubileet: «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»

Likevel: Mye i den opprinnelige Grunnloven peker fremover mot det samfunnet vi har i dag, ikke minst det økonomiske systemet.

Vi i Econa, som organiserer siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag, synes det er interessant at 2014 også er et jubileumsår for oss. Vår forening ble etablert i 1939 på en hybel i Stensgaten i Oslo, opprinnelig under navnet Bedriftsøkonomisk Forening. Vi feirer altså vårt 75-årsjubileum i 2014.

Jubileum

Vi har ingen illusjoner om at vårt jubileum vil bli like grundig feiret som 200-årsjubileet for Grunnloven. Tilsynelatende har de to jubileene lite med hverandre å gjøre. Men kanskje er det likevel en sammenheng?

Skal det være noen vits med økonomer er det utvilsomt gunstig at det finnes en rettsstat i bunnen. Hvis kongen etter eget hode kan beslaglegge virksomheten din, er det ikke så fristende å investere. Og nåverdiberegning av en investering blir en nokså poengløs øvelse, hvis den brutale naboen din uansett kan klubbe deg i skallen og stjele det du har bygd opp.

I de 75 årene Econa har eksistert, har vi sett en rivende utvikling i økonomifaget – og i antallet økonomer. Det er liten tvil om at dette i stor grad skyldes at vi lever i et markedsøkonomisk system som i stor grad er basert på og opererer innen rammer som er basert på Grunnloven fra 1814.

Da grunnloven kom, var verden fortsatt preget av sterk kongemakt og adelige privilegier – den enkelte borger hadde lite å stille opp med.

Markedsøkonomi 

Grunnloven var derimot langt på vei en grunnlov for en markeds-økonomi. Den vektla flere svært viktige forutsetninger. Spesielt vil jeg nevne eiendomsrett, næringsfrihet og forutsigbare lover.

Markedsøkonomi betinger en rimelig beskyttelse av eiendomsretten – for alle, også når staten er motpart. Eiendomsrett skaper investeringsvilje, og gir dessuten mulighet til å belåne eiendom for å skaffe kapital.

Her leverte Grunnloven: «Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentligt Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statscassen.» 

Grunnloven slo videre fast at føydalisme ikke er noe vi driver med i Norge, og grunnlovfestet næringsfrihet: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes nogen for Fremtiden.»

Lover kan selvsagt endres, men man bør likevel ha en rimelig grad av forutsigbarhet for å ville gjøre investeringer, og Grunnloven slår fast at lover ikke skal gis tilbakevirkende kraft. Det er igjen et viktig prinsipp i en markedsøkonomi fordi det reduserer usikkerheten for den som vurderer en investering.

I tillegg til disse sidene ved Grunnloven som åpenbart har understøttet fremveksten av dagens markedsøkonomi, er det også flere sider ved Grunnloven som mer indirekte har bidratt til denne utviklingen.

Ytringsfrihet

En av disse er ytringsfrihet. Dette handler ikke primært om økonomi, men likevel dreier en moderne markedsøkonomi seg i stor grad om informasjonsflyt, og denne bør foregå uten frykt for å bli kastet i fengsel eller bli et hode kortere på grunn av sine meninger. I dag kan hvem som helst diskutere hva som er gode og dårlige investeringsmuligheter, man kan krangle så busta fyker om hvordan oljeformuen skal plasseres eller hvordan næringspolitikken skal utformes. 

Det kan vi gjøre med solid ryggdekning fra Grunnlovens paragraf  100, hvor det fremgår at:  «Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.»

I 2014 vil Grunnloven bli behørig feiret. I Econa vil vi også feire vårt eget jubileum, og benytte anledningen til å se fremover og diskutere økonomenes rolle i samfunnet – gjennom de siste 75 årene og i fremtiden. Det gjør vi i trygg forvissning om at de to jubileene definitivt har noe med hverandre å gjøre.

Ingen av Eidsvolls menn hadde økonom som yrkestittel – økonomi var rett og slett ikke oppfunnet som fag, og økonom var ingen tittel i 1814. Likevel la disse 112 gårdbrukerne, grossererne, prestene, offiserene og sorenskriverne grunnlaget for at vi i Econa i år kan feire både oss selv og Grunnloven.

Godt jubileumsår!