Rekordlavt industri-sykefravær; vi bør styrke konkurranseevnen
Sykefraværet i industrien er nå på 4,8 prosent, en nedgang på mer enn 35 prosent siden IA-arbeidet startet i 2002. Til sammenligning er sykefraværet i arbeidslivet samlet på 6,4 prosent.
En ny og forenklet IA-avtale er nylig signert og det bør være godt håp om at industriens målbevisste arbeid kan gi resultatforbedringer også for resten av arbeidslivet. Ambisjonene om å levere hva sykefraværet angår, bør i høy grad være tilstede: Dersom IA-avtalen oppfylles innen alle sektorer, vil vår økonomi bli sterkere og mer robust.
Formidable utgifter
Statens utgifter til sykepenger er formidable: 35,5 milliarder kroner i 2014. Det er opp 4,4 % eller 1,5 milliarder fra Statsregnskapet i 2013. Med de gode og lave fraværstallene for norsk industri, er det grunn til å tro at de samlede utbetalinger til sykefravær i år blir lavere enn de budsjetterte 35,5 milliardene.
Hvordan kan sparte utgifter til sykepenger benyttes til å styrke industriens og fastlands-Norges konkurranseevne?
En viktig ting er at Regjeringen forholder seg til frontfaget. Og her har Regjeringen levert. Det er svært tilfredsstillende at Regjeringen nå legger 3,3 prosent lønnsvekst til grunn også for alle andre grupper.
Moderat oljepengebruk
En annen ting som vi er tilfreds med, er at bruken av oljepenger målt mot kapitalen i Statens pensjonsfond – utland går ned fra 2,9 prosent til 2,8 prosent i Revidert Nasjonalbudsjett.
En ansvarlig bruk av oljepenger er svært viktig for både eksport- og hjemmekonkurrerende bedrifter. Og det er hensynet til norsk økonomi som må være mest avgjørende for oljepengebruken.
Må fremme vekst
Her er det innretningen på bruken av pengene som er viktig. Norsk Industri går for at oljepengene brukes til vekstfremmende skattelettelser, samferdsel og innovasjon. Dette blir stadig viktigere også fordi den samlede pengebruken nærmer seg seks prosent av fastlandsøkonomien.
Norsk Industri er tilfreds med at ordningen med lav elavgift for vareproduksjon videreføres. Vi støtter også arbeidet med å forlenge ordningen med null-avgift for energiintensiv industri. Dette er særlig viktig for treforedlingsindustrien, som har lagt åtte svært vanskelige år bak seg.
Permittering skuffer
En ting som skuffer oss i Revidert Nasjonalbudsjett, er at Regjeringen viderefører vedtaket fra høstens tilleggsproposisjon om 20 dagers egenandel for bruk av permitteringer. Norsk Industri konstaterer at egenandelen i mange år har vært i intervallet 3-10 dager.
Vi har dessverre erfart i år at den historisk høye egenandelen fører til oppsigelser fremfor bruk av permitteringer. Den høye egenandelen fremmer innleie fremfor fast ansettelse og vi mener dette blir en feil utvikling over tid.
Klimateknologi viktig
Norsk Industri er svært tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke kapitalen til Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med 4,25 milliarder kroner.
Vi er også tilfreds med at det legges opp til en ytterligere styrking fremover, slik at fondet samlet øker med 12,75 milliarder kroner ut over Klimaforliket. Dette er en satsing på innovativ og klimavennlig teknologi som styrker industriens konkurransekraft.
Samferdsel – avgjørende viktig
Også en styrket samferdselssatsing er av stor betydning for industrien. Vi er for at Regjeringen overfører driftsansvaret for jernbanens godsterminaler til Jernbaneverket. Vi er for at driften konkurranseutsettes. Vi liker at Regjeringen etablerer et utbyggingsselskap for vei og vi ser frem til en raskere utbygging av store veiprosjekter.
For eksportindustrien er firefelts motorvei på E16 fra Sandvika til Hønefoss av stor betydning. Det samme gjelder en videre utbygging av firefelts motorvei på E6 nord for Kolomoen og en hurtigere utbygging av E39.
Norge har mye å hente på en modernisert infrastruktur, en mer målbevisst og langsiktig satsing på realfag og en offentlig pengebruk som alltid innrettes med det for øye å gi norsk konkurransekraft et skritt i riktig retning. Fordi vi som nasjon behøver det. Fordi vi fortjener det!