sas

Ansatte i SAS flyr i flint, skriver VG, fordi en håndfull ledere har fått en halv årslønn ekstra for å bli værende i kriseselskapet.

Europa tynges av en arbeidsledighet på rundt 25 prosent. Det er like ille andre steder i verden. I Norge er det mangel på kvalifisert arbeidskraft både her og der. I denne situasjonen er fagbevegelsen opptatt av å male skremselsbilder av utlendinger som tar jobbene fra oss. Som om det er verdens ulykke. Det er akseptert innen EU at alle land må ha en viss rett til å beskytte sine innbyggere mot å bli utkonkurrert av arbeidsløse som er villig til å gjøre jobben til lønninger som er betydelig lavere.

De siste 10-12 årene har SAS hatt et underskudd på 15 milliarder kroner til tross for at de har kuttet kostnader for flere titalls millioner. I denne perioden har selskapet blitt styrt av sjefer uten erfaring fra luftfarten. Espen Andersen, førsteamanuensis på BI, som har forsket på luftfartsbransjen, mener det er et kjempeproblem for SAS at bransjekunnskapen på toppen ikke er god nok.

En av de fundamentale spillereglene i arbeidslivet er at lønn fastsettes i forhandlinger mellom ansattes organisasjoner og arbeidsgiver. Slik har SAS tidligere løst flere alvorlige kriser de siste årene. De ansatte har etter harde forhandlinger gått med på harde sparetiltak, lønnsreduksjon og at opparbeidede rettigheter er blitt fratatt dem. Men det viste seg å ikke være nok.

SAS har i løpet av de siste ti årene kuttet kostnader til den store gullmedaljen. Det er likevel ikke nok. I bakgrunnen lurer konkursspøkelset fordi selskapet kvartal etter kvartal fortsetter å tape penger. SAS har fortsatt såpass høye kostnader at de som kan ha interesse av å kjøpe selskapet, vegrer seg. Det må gjøres en ryddejobb før et eventuelt salg. Eller så viser det seg at SAS blir i stand til å drive lønnsomt etter brutale kostnadskutt.