Siste sjanse for SAS

SAS har i løpet av de siste ti årene kuttet kostnader til den store gullmedaljen. Det er likevel ikke nok. I bakgrunnen lurer konkursspøkelset fordi selskapet kvartal etter kvartal fortsetter å tape penger. SAS har fortsatt såpass høye kostnader at de som kan ha interesse av å kjøpe selskapet, vegrer seg. Det må gjøres en ryddejobb før et eventuelt salg. Eller så viser det seg at SAS blir i stand til å drive lønnsomt etter brutale kostnadskutt.

Klokken 08.00 i dag la SAS-ledelsen fram sin gigantiske spareplan. Widerøe og SAS Ground Service, som har 5500 ansatte, og diverse eiendommer skal selges. De forventer å få inn 2,6 milliarder kroner for det de selger, og det skal kutte kostnader for et tilsvarende beløp. Det er snakk om å redusere bemanningen og sette ut tjenester som vil få konsekvenser for 1000 ansatte. De gjenværende i selskapet må regne med kutt i lønn og pensjoner på inntil 15 prosent.

Når selskapet gjør disse grepene, vil bankene la SAS få forlenget lån på 4,7 milliarder som løper ut til sommeren. Eierne må også stille opp med kapital eller gi garantier. Den norske stat eier 14 prosent av selskapet. Hvor mye en må bidra mer er ennå ikke klart.

Det som imidlertid er klart, er at EU ikke har noe i mot at eierne gir garantier eller skyter inn mer kapital. Norwegian-sjef Bjørn Kjos får klage så mye han vil; dette er ikke subsidiering. Når staten er eier, kan enn ikke frata eiere retten til å bidra for å redde verdiene i selskapet.

Nå er det blodig alvor.

– Dette er vårt «final call», hvis det fortsatt skal være et SAS, sier konsernsjef Rickard Gustafson om kriseplanene som ble lagt fram mandag morgen.

Stortinget ga i fjor sommer regjeringen fullmakt til å selge seg ned i SAS, men det har ikke skjedd. Grunnen er nok at det ikke eksisterer kjøpere som vil betale en anstendig pris for aksjene.

SAS-ledelsen legger et voldsomt press på de ansatte. De gjør det klart at kriseplanen ikke blir iverksatt uten at de ansatte aksepterer planen. Asbjørn Wikestad, som leder den største fagforeningen i Norge, SAS Personal, avviser et hvert forslag om lønnskutt eller nedbemanning. Det samme sier representanter for kabinansatte i Danmark. Fra andre fagforeninger kommer det signaler om at en er rede til å akseptere nye kutt for å redde selskapet.

Man kan gjerne hevde at det er brutalt av en rødgrønn regjering å stille seg bak en plan som vil tvinge ansatte til å akseptere en kraftig lønnsreduksjon. Men det er ingen vei utenom. Staten kan ikke overføre diverse oljemilliarder til SAS og be om at de brukes til å betale lønninger. De ansatte i SAS må innse at de må ned på en lønn som ligger på nivå med de ansatte i Norwegian.

Om det er marked for SAS som et nytt lavprisselskap, er ikke godt å si. Selskapet er for lite til å ta opp konkurransen med Lufthansa og de andre store europeiske selskapene. Om kostnadene nå blir tatt betydelig ned, kan de bli en mer fristende oppkjøpskandidat.

Det er i Norges interesser at SAS klarer seg. Hvis SAS må gi opp og Norwegian overtar det meste av markedet i Norge, vil det bety økte priser.